Det perfekte stedet..

Jeg lurer ofte på om mange føler at de bor på det perfekte stedet!?
Selv havnet vi jo tilbake der jeg vokste opp. Jeg hadde aldri trodd at jeg skulle havne her, men plutselig hadde man barn og ville ut av byen og ha mer plass. Og da ligger dette stedet i grei avstand til Oslo, boligprisene er ikke så alt for gale og så hadde vi jo besteforeldre og noen kjentfolk her. Det var allikevel litt tilfeldig at vi havnet her, og jeg tror nok ikke at vi hadde flyttet hit om det ikke var for at vi kjøpte akkurat det huset her - som er nabohuset til mormor og morfar.

Vi trives godt i huset vårt. Det ligger i et koselig boligområde med skogen på den ene siden. Vi har passelig med plass (eller får man noen gang nok plass?? Jeg skulle gjerne hatt enda ett soverom og jeg kunne tenkt meg at de soverommene som er her var litt større). Nå har vi jo også pusset opp en del, og listen over ting vi har lyst til å gjøre med huset har blitt betydelig mindre.
Selve stedet vi bor på er ikke så veldig spennende. Det er ikke et sånn kjempekoselig tettsted, men heller ikke et sted jeg tenker på som spesielt stygt eller veldig kjipt.
Ja, og det aller beste med å bo her er jo å ha besteforeldrene så nære. Det er virkelig gull verdt!!!

Allikevel så tenker jeg av og til tanker om at kanskje barna burde vokse opp et annet sted. Selv om det er et koselig boligfelt vi bor på, så synes jeg at det er for få barnefamilier her. Dessuten har vi jo ikke barnehage her lenger, og det er såpass langt til barneskolen at de ihvertfall ikke kan gå til skolen før de kommer et godt stykke opp i klassetrinnene. Det er jo også en bakdel at det blir lange dager på far i huset pga. pendlingen.

Selv er jeg sånn som kan sitte og drømme meg bort til å bo i et gammelt hus langt ute på landet. Gjerne i Nordland, Vestlandet eller på Sørlandet. Ja, eller ikke sånn kjempelangt ute på landet, men på et lite og koselig tettsted hvor man har alt innen 15 minutters kjøring og en by i nærheten. Ja, og helst med litt sjøutsikt, og kanskje med et skisenter som ikke er alt for langt unna. Haha.. Men da skulle jeg gjerne hatt med meg min egen og svigerfamilien på flyttelasset, og gjerne noen venner også. Dessuten måtte min kjære funnet på noe annet å jobbe med, siden han ikke har en sånn jobb som meg - hvor man kan få seg jobb over alt.

Såå.. Det ender vel sikkert med at vi bare blir boende her. Og så er det sikkert fint det også!