onsdag 22. januar 2014

Marerittet


Se for deg at du ligger med omgangssyke. Omgangssyke av verste sort. Du vet, når du ligger i timesvis i fosterstilling, og ikke klarer å bevege deg - bortsett fra når du huker deg over doen eller bøtta. Så får du såvidt et par minutters pause etter at du har kastet opp, pause nok til at du klarer å ta en bitteliten slurk med vann og kanskje si et ord eller to. Og så er du like dårlig igjen. Det eneste du klarer er å konsentrere deg om hvor dårlig du er, og det verste som finnes er bråk eller at noen tar på deg. Finnes det noe verre??
Og så plasserer du deg i et lite flysete. Når du blir dårlig er det åtte timer igjen av flyturen. På doene på flyet er det ikke vann, så ingen får vasket hendene sine. Flaks for de andre passasjerene så er det ikke mange ganger du klarer å kreke deg på do, stort sett blir bare spypose etter spypose fyllt opp mens du sitter fremoverlent i setet ditt. Flyvertinnene kommer og tar med seg posene etterhvert som det fyller seg opp på gulvet foran deg.
Og så tar du med to små barn. Som gjerne vil sitte på fanget ditt. Du hører din kjære jobber febrilsk for å sysselsette barna, og få de til å forstå at mamma er syk. Du ser på klokka, og tiden snegler seg fremover. Du lurer på hvordan i alle dager du skal klare å komme deg ut av flyet når dere endelig lander, og priser deg lykkelig for at du har med deg din kjære som kan ta seg av barna.
Legg til at du sitter i midten ved nødutgang. Mange medpassasjerer synes det er praktisk å gå fra den ene midtgangen til den andre foran setet ditt. De sniker seg forbi, og dulter borti bena dine. De bryr seg ikke om at noen sitter og kaster opp i en spypose, men sniker seg forbi allikevel.
Når det er en halvtime igjen til landing skjønner du at du ikke kommer til å bli bedre før flyet lander. Du lurer på nytt på hvordan i alle dager du skal klare å komme deg ut av flyet, gjennom passkontrollen og få hentet bagasjen. Og så hører du at din kjære også begynner å kaste opp ved siden av deg. Han med minstemann sovende på fanget.. Herreminhatt, vekk meg opp fra dette marerittet!!!!!!!!!!!!
Dessverre så var det ingen drøm for oss i går. Men ett høyst virkelig hverdagsmareritt. Jeg tror aldri at jeg har opplevd noe verre i hele mitt liv.


For de som lurer, så endte det med at vi fikk eskorte ut av flyet, gjennom passkontrollen og ned til bagasjebåndet. Selv takket jeg ja til å sitte i rullestol, med minstemann på fanget. Min kjære syntes det var for galt å plassere seg i en rullestol, så han takket pent nei. Haha.. Men vi måtte støtt og stadig vente på han, som måtte stoppe og fylle en spypose eller innom et toalett.


Mens min kjære var og hentet vogna på et annet bagasjebånd, så lillemor sitt snitt til å løpe avgårde en tur. Jeg holdt på å begynne å grine da jeg innså at jeg måtte løpe etter henne. Hun klarte til og med å klatre opp på et bagasjebånd, og løp i full fart bortover båndet mens hun hvinte av fryd da jeg endelig fikk tak i henne. Min kjære mente det var et morsomt syn å se mor, som ikke løp fortere enn snart toåringen selv, i desperat jakt på den lille.

Jaja, vi har ihvertfall hatt en fantastisk ferie, selv om ferien ikke akkurat fikk en god slutt. Vi er fortsatt i dårlig form her hjemme, men heldigvis har vi snille besteforeldre som har hjulpet til med barna. Morfar kom forresten og hentet oss på Gardermoen også. Det var heldigvis avtalt på forhånd, så vi slapp å stå i en situasjon hvor vi måtte kjøre selv når vi ikke var i stand til det..

19 kommentarer:

Anonym sa...

Stakkars stakkars dere!! Jeg dør litt innvendig av å tenke på hva dere måtte gå gjennom. Godt å høre dere overlevde tross alt, dere har all min medfølelse!

Klem Anneline

mona sa...

Tusen takk for det, søte du!!

TreTette sa...

Åh, herremin.....
Noen ganger skjønner man bare ikke hvor de siste kreftene kan hentes fra..så bra at dere fikk hjelp! Akkurat nå tenker jeg at vi aaahaaaaldri kan dra ut og reise med våre små.... ;-)

Pepperkakefjellet klatrer sa...

Huffhuffhuffhuff! All min medfølelse og sympati!! Dette er verkleg eit mareritt! Håper de kjem dykk raskt!!

Tone sa...

Herregud, jeg begynte nesten å grine nå.. Stakkars, stakkars dere!! :'( Høres helt grusomt ut! God bedring!

Men ikke vann på flydoen??! Var dette Dreamlineren Nei?

Anne-Marte sa...

Herregud, vet ikke om jeg skal le eller grine! Synes i hvert fall uendelig synd på dere! Forhåpentligvis ler dere av det en gang i fremtiden - dog kanskje fjern fremtid. Omgangssyke på flytur er virkelig mitt verste mareritt!! God bedring, håper dere blir bedre snart og så håper jeg vi sees snart!

Klem fra Anne-Marte

nullfiresyvni sa...

Å fy fillern. Jeg hadde samme turen hjem fra hytta her, men det er jo på langt nær det dere har hatt. Godt dere har kommet dere hjem og at resten av turen var bra.

Nina sa...

Å herregud for et mareritt,jeg grøsser her jeg sitter.
Har fobi for omgangssyken,men fytti for et mareritt!!Jeg hadde nok dødd...

Håper dere er bedre og at barna ikke blir smittet.

Pia sa...

Jeg må også skrive herregud! Jeg aner åssen det har vært...Helt grusomt...Huff...

Regni sa...

Å, fytterakkern!! Verste jeg har hørt, jeg kan faktisk ikke tenke meg noe verre på langdistanse og med barn. Det er omtrent det eneste jeg tenker på som en skrekkfaktor, alt det andre som folk er så bekymra for er jo ingenting å tenke på en gang. Men omgangssyke, nei fy så grusomt! Heldigvis har det ikke skjedd med oss på flyet, vi var "heldige" og fikk sjekket inn på hotell i Brisbane sist før vi fikk oss en runde med den verste omgangssyken vi noen gang har hatt. Husker jeg tenke at det "kunne vært verre - vi kunne fått det på flyet"... Håper dere kommer dere kjapt, og at dette ikke legger en demper på alle de flotte ferieminnene dere har med dere hjem fra den fine stranda. Må legge til at jeg er glad for de ærlige beskrivelsene av opplevelsen med å fly langdistanse med Norwegian. Vi har flydd veldig mange forskjellige flyselskap fram og tilbake mellom Norge og Australia etterhvert, og har aldri vært i nærheten av å oppleve noe av det dere måtte finne dere i. God bedring! :-)

Anonym sa...

Ja,Mona det var da virkelig trasig at dere ble syke,men så godt dere er på bedringsvei. Jeg har tenkt så mye på dere. Å.Ada som stakk avgårde til bagasjebåndet,hun er kjapp. Det måtte være fryktelig for deg,og jeg kan godt forstå at du ville gråte. Ja,Mona tusenn takk for fine referater både på Facebook og Bloggen din. God bedring til dere. Klem fra Anne Mari

mona sa...

Jeppsi, det var Dreamlineren.. De oppdaget det da vi var kommet opp i lufta :S Må nesten grine selv av å tenke på det hele. Om noen år kan jeg sikkert le av det hele!

mona sa...

Takk for mange sympatiklemmer! Jeg er fortsatt helt slått ut her hjemme :S

Marthe Glimt sa...

Mitt lavmål var da jeg lå 5 mnd gravid og spøy i dusj-sluket på Gran Canaria med en libero str 5 i de nedre regioner ettersom skytsen kom begge veier. Jeg trodde ingen kunne toppe den historien, men nå vet jeg bedre. Helt forferdelig! :O

Anonym sa...

Åh herregud! Det er marerittet! Min lille familie skulle ta Hurtigruta i påska i fjor! 1-åringen vår fikk Noro-viruset etter et halvannet døgn ombord og er SÅ dårlig i nesten et døgn. Når han er frisk og rask igjen er det vår tur? Jeg var ganske så gravid og fikk det ekstra hardt! Våre 6 kvm INNVENDIG lugar stinket noe forferdelig når vi kom i land. Der sto heldigvis familien vår parat og hjalp oss med ungen som var hyperaktiv etter et døgn med foreldre i komatilstand... God bedring!

Klissi Mandarin sa...

Å herre. Kom tilfeldigvis over bloggen din på en surferunde men måtte bare stoppe for å si at det du beskriver faktisk er ett av mine verste mareritt (ja, jeg vet at det er litt i-landsproblem i forhold til krig, massevoldtekt, atombomber og sånt, men jeg har faktisk emitofobi og har knapt spydd i edru tilstand siden tiårsalderen). Skal dra hjem og brenne røkelse på alteret for alle de feriene vi har hatt hvor dette *ikke* har skjedd!! Håper dere er på stigende kurve nå.

Tone sa...

Kanskje. :p

Christina sa...

Hei!

Kom over denne bloggen via Reis med barn, og har delt den på Facebook siden vår. Må bare si at jeg fikk frysninger av å lese om dere… Stakkars.. Håper dere har hatt / får MANGE fine turer framover med de små, sånn for å veie opp litt for denne mener jeg… Fyttigrisen…

Mvh
Christina
BarnOmbord

mona sa...

Hei, hei! Takk for det :) Ja, dette var virkelig et mareritt. Kan nesten ikke tro at det virkelig skjedde, når jeg tenker på det nå. Og jeg vet fortsatt ikke om jeg skal le eller gråte når jeg leser innlegget igjen..