Superwoman wannabe?

Jeg hadde liksom så mange planer for hvordan jeg skulle bruke de to siste ukene før jeg begynner å jobbe for fullt igjen. Planene bestod i å få gjort ferdig mange prosjekter her hjemme. F.eks. kjelleren, som er så rotete etter oppussingen at jeg gremmes hver gang jeg går ned for å vaske klær eller hente noe. Og alle vinduene på huset som jeg har tenkt hele sommeren at jeg må få vasket utvendig. Og så er det lekehuset da, som vi er godt i gang med, men som det fortsatt gjenstår en god del jobb med. Og så hadde jeg jo tenkt at jeg skulle få trent litt, og selvfølgelig sosialisere litt også. Ja, og så skulle jeg putte inn noen fotooppdrag innimellom, nå som sommeren er over og folk plutselig vil ta bilder igjen.

Jeg tenkte visst ikke på at den første uken går bort til innkjøring i barnehagen. Jeg har riktignok fått gjort mye fornuftig de få timene jeg har hatt til rådighet denne uken, men alt tar jo alltid mye lenger tid enn hva man har planlagt på forhånd! Ja, og så glemte jeg litt at jeg reiser på jentetur på fredag, så vips, der var nesten hele neste uke borte også... Er det flere som meg, som tror at de skal rekke over alt?? Kunne ikke uka bare hatt noen ekstra dager, og døgnet hatt noen ekstra timer??

Så må man jo ikke glemme å nyte tiden og kose seg med sine små heller! Det er jo tross alt det viktigste, siden alt rotet heldigvis ikke løper fra en.. Lillesøster i heimen vil gjerne klare alt selv, og helst gjøre akkurat det samme som storebror om dagen. I dag sparket hun ivrig avgårde på sparkesykkelen her, og ble sint hver gang jeg prøvde å hjelpe henne så hun ikke skulle havne i grøfta. Superwomen wannabe hun også??