Nå har vi snart bodd i huset vårt i to år. Vi trives veldig godt, og har ikke angret på at vi flyttet hit. Men jeg skal ikke legge skjul på at vi synes det er litt trist at det ikke er flere barnefamilier i nabolaget. Spesielt har vi savnet å ha en lekekamerat til Daniel i gata her.
I dag var barna og jeg ute og sjekket ut nærmiljøet. Ada var som vanlig frempå, og spaserte rett inn til en familie i enden av gata som vi ikke kjenner. Jeg har sett en jente i seksårsalderen som har lekt der, og tenkt at de bare har henne, eller at de har barn som er eldre enn henne igjen. I dag fikk jeg se en liten gutt der også, og jammen viste det seg ikke at gutten er like gammel som Daniel.
Tenk at vi har bodd her så lenge uten å ha funnet hverandre før!! Den andre familien trives også godt, men har visst mange ganger snakket om hvor trist de synes det er at det ikke er flere lekekamerater til barna i gata.
Og gutta!? De fant hverandre med en gang, og så ut til å ha det veldig gøy sammen. Hurra for nye venner!!
1 kommentar:
Hurra for slike funn! :)
Legg inn en kommentar