fredag 18. januar 2013

Barnas kosthold


De som kjenner oss har nok fått med seg at vi er opptatt av barnas kosthold her i huset. Sannsynligvis mer opptatt av det enn gjennomsnittet. Både for helsen sin del og for tennene sin del. Vi (les: min kjære) lager for eksempel det aller meste av maten fra bunnen av. Og vi prøver å variere godt mellom fisk, hvitt kjøtt og rødt kjøtt, og ha rikelig med gode grønnsaker til. Ellers så er det uaktuelt å drikke noe annet enn vann imellom måltidene. Vi serverer yoghurt naturell, grøt uten sukker på, og vi prøver å holde oss unna sukkerholdig pålegg som f.eks. brunost og prim. Jeg skjønner dessuten ikke poenget med å la en baby få smake på noe med tilsatt sukker i. Så selv om Ada snart runder året, så tenker jeg at det enda er en god stund til hun skal få sjokolade og is. Det er veldig mye annet man kan kose seg med!

Jeg kan ikke huske helt når Daniel fikk smake sjokolade for første gang, men han hadde nok smakt fint lite godis i sitt liv da han fylte to år. Etterhvert har vi selvfølgelig måttet slakke litt mer på hva han får, men fortsatt prøver vi å holde igjen så mye vi kan. Vi vil selvsagt ikke at han skal føle seg utenfor, så i bursdager eller andre selskaper får han stort sett spise så mye han vil. Men selv om han ikke er så godt vant med godteri, så er han ikke den som kaster seg over godteskålen og sluker i seg alt han kan når han får muligheten. Jeg synes igrunn at han fortsatt blir like lykkelig for å få en god smoothie, som han blir av å få litt sjokolade og is.

Det som jeg synes er vanskelig er at barna får servert is, kjeks og sjokolade over alt. Alle man besøker vil jo gjerne servere noe godt, så når man besøker flere i løpet av en dag eller uke blir det fort mye. Og så koser de seg jo litt i barnehagen innimellom også. Så av og til føler jeg at vi nesten aldri kan gi Daniel noe godt selv, fordi han får servert så mye over alt ellers.

Jeg vet at mange synes at det er unødvendig å være så forsiktig med sukkerinntaket til barna, og synes at vi er i overkant strenge. Men hvis vi skulle fulgt anbefalingene til ekspertene, så skulle vi vært enda strengere enn hva vi er. Se f.eks. denne artikkelen (jeg gadd ikke å lete frem så mange artikler, så her kommer den første jeg kom over).

Er dere forsiktig med sukkerinntaket, eller synes dere at det er for mye hysteri rundt dette?

13 kommentarer:

Wenche sa...

Uff.. Vi er altfor lite flinke til å begrense sukkerinntaket her.
Vi er flinke på mat. Det er lite ferdigmat i hverdagen vår, og vi prøver å variere.
Men det blir nok både is og saft med jevne mellomrom.

Jeg synes ikke dere er hysteriske. Synes det er et fint valg dere har tatt for to små som ikke er i stand til å ta det valget selv.
Hvis du fortsatt om 20 år nekter dem sukker synes jeg du er hysterisk.. ;-)

Nei all ære til dere!
Skulle gjerne vært like "streng" (jada jeg vet at jeg kan det, men jeg er nok litt for glad i sjokolade selv!!)

Anonym sa...

Hei:-) Vi prøver også å være flinke og ikke gi barna for mye sukker, men det er ikke så lett alltid..... Spesielt vanskelig kan det være når besteforeldre ikke kan forstå hvorfor vi er så strenge...., Det verste jeg vet om er slikkepinner, og det er det jo nesten alltid oppi posene som barna får når de er i selskap. Synes i grunnen det er noe tull med de posen!!!
Susanne

Beate sa...

Gutten vår er like gammel som Daniel og han får ikke kjeks, godteri osv utenom spesielle anledninger! Jeg synes det er litt hysterisk at barna ikke får litt sukker på grøten og at de ikke får prim & brunost.. Men vi er jo alle forskjellige;)
Jeg synes det er like ille å se 1,2, og 3-åringer som sitter og spiser middagen sin på McDonald ol... Det er triste greier:(

mona sa...

Hihi, spørs vel om det ikke blir vanskelig å nekte de sukker om 20 år. Sannsynligvis om 10 år også ;)

mona sa...

Enig i at kjærlighet på pinne ikke er noe særlig. Finner man noe som er verre for tennene tro? Mitt inntrykk er forøvrig at det er veldig mange som ikke har forståelse for at man vil begrense sukkerinntaket.

mona sa...

Daniel får litt prim og brunost i barnehagen eller hvis vi er på besøk hos noen som har det (men jeg har gitt beskjed om at jeg synes det er fint hvis de oppmuntrer til å velge noe annet), men hjemme unngår vi bevisst å kjøpe inn sånne pålegg. Vi får se hvis han begynner å etterspørre det etterhvert, så kanskje vi kan ha det i helgene f.eks.
Vi har faktisk spist på McDonalds en sjelden gang i blant vi da. Men Daniel var nok nærmere tre år før han fikk smake noe derfra. Jeg har tenkt at så lenge han spiser så sunt som han gjør ellers, så er det ikke noen krise med McDonalds-mat av og til. Men jeg ser poenget ditt, og har nok mange ganger rynket på nesen av babyer som sitter og sutter på en pommes frites..

Petrus og Petrine sa...

her er frukt eller smoothie lørdagsgodt, til stor jubel.
Grove vafler blir godt mottatt.
Hjemme er det lett å holde på prisippene,men jeg opplever at andre kan mate gutta her med kilovis av sukker ( litt overdrevet, kanskje? ) Men vi sier nei, og spesielt besteforedlre dytter i de alikevel... Der er min hemsko, at jeg ikke får styre kostholdet til barna, i et samfunn hvor vi vet at livvstilssykdommer er den vanligste helsetruslen.

Jeg heier på deg :)

Anonym sa...

Jeg som er mormor til Daniel og Ada vil protestere på at besteforeldre forer barna med godis. Hos oss får de ingenting annet enn en Pin up hos morfar en gang i mellom eller rosiner hvis de ønsker det(ikke Ada selvsagt). Jeg var selv veldig streng med sukkerinntaket da mine barn var små. Jeg har fortalt Mona hvordan jeg sto med ryggen mot bordet og lurte meg til å strø sukker på min egen grøt mens de satt glad og spiste grøt uten sukker ved bordet. Dette pågikk i mange år.
Jeg synes vi skal respektere foreldrene og derfor kjøper vi aldri inn godis her i huset.

Hilsen mormor.

Anonym sa...

Da tar jeg det som en selvfølge at dere voksne også bare drikker vann mellom måltidene.
Hilsen Hege

mona sa...

Vi har også hatt stor suksess med grove vafler :)
Utrolig kjedelig når de serverer de masse godt selv om dere sier nei!

mona sa...

Haha, jeg har da ikke sagt noe om at besteforeldrene forer de med godis! Men jeg skjønner at det kunne misoppfattes.. Jeg er veldig glad for at dere ikke gjør det - det hadde jo vært krise når vi ses så ofte som vi gjør!

mona sa...

Vi er nok ikke like flinke med vårt eget kosthold som med barnas kosthold, dessverre. Men vi drikker stort sett bare vann vi også. Pappaen i huset drikker kaffe da, og jeg pleier å drikke en iskaffe i løpet av en dag. Men det tenker jeg at barna får et naturlig forhold til, og ikke setter spørsmålstegn ved. Av og til drikker vi litt brus om kveldene etter at barna har lagt seg - det burde vi sikkert ha kuttet ut, men det er jo lettere å sette grenser for andre enn til seg selv ;) Og til fredagspizzaen pleier vi voksne å drikke brus, mens Daniel får tilbud om farris eller eplejuice. Foreløpig har det ikke vært noe spørsmål om hvorfor det er sånn - sannsynligvis fordi han kun har smakt brus noen få ganger (når han har fått det servert av andre). Men vi skal selvsagt ikke nekte han et glass brus til fredagspizzaen hvis han begynner å etterspørre det etterhvert som han blir større.

Regni sa...

Jeg synes ikke dere er hysteriske. Å begrense sukkerinntak og spise sunt i hverdagen generelt er jo viktig både for store og små. Vi har det på mange måter likt dere; vi lager så og si all mat fra grunnen av, og prøver å spise mye grønnsaker. Jeg er også opptatt av at barna skal ha sunne matpakker med seg (vi har kun ett sponset måltid om dagen i barnehagen), så hos oss er det alltid grovt brød med pålegg de liker og alltid frukt, bær eller grønnsaker oppi også. Yoghurt får de også med, men ikke hver dag. På mange måter synes jeg det er en grei ordning, for da styrer vi som foreldre hva barna spiser til det ene måltidet iallefall. Vi er heldige som i tillegg har en barnehage som har fokus på lite sukker (de har f.eks. begrenset tilgangen på pålegg som prim pga sukkerinnhold, og de har ikke kaker på bursdager, kun popcorn som de popper selv, og så markerer de dagen med andre ting enn mat - det synes jeg er en fint - det er jo så mange bursdager i året).

I våre egne bursdagsselskap har vi kake, men også sunnere innslag som frukt på morsomme måter, og uten unntak er det alltid frukten som blir spist opp først. Vannmelonbiter på ispinne er aller mest pop. I stedet for godtepose sender vi gjerne med gjestene hjem en liten pose med noen små ting (blyant, ballong de kan blåse opp selv, søt tannbørste eller lignende). Det er minst like poppis hos barna som godteri.

Jeg tror at vi nå i disse tidlige årene legger grunnlaget for barnas vaner i kostholdet som ungdom og voksne, og det å vise dem hva som er gode valg i matveien allerede nå mener jeg er utrolig viktig. Vi er ikke nazi på snop, selv om det kanskje høres sånn ut fra det jeg skrev over her. Særlig storesøster får gjerne to-tre småting på lørdagene (men hun kan også velge å få nye hårspenner eller noe annet lite dill dall som er omtrent tilsvarende prisen på snopet i stedet, og det synes hun ofte er like greit).

Mye handler om at vi voksne er bevisst på valgene vi tar, og ikke viderefører eventuelle (u)vaner til barna. Risgrøt med rød saft serveres som risgrøt med vann eller melk hos oss. Ingen protesterer. Brus er ikke noe vi voksne liker så godt, og derfor kjøpes det heller ikke inn, men barna får farris dersom vi har det - begge to liker det, til og med blå farris drikkes med stor iver. De drikker kun vann som tørstedrikk, melk er kun til brødmåltider eller frokostblanding. Men de spiser kanskje én vanlig yoghurt til dagen hver, men jeg synes ikke det sukkeret som er der gjør så mye, når vi er såpass bevisste ellers. Men vi drikker f.eks kun biola naturell - kjøper bare med smak en gang i blant. Igjen, ingen protester.

Er vi på besøk får de tilbud om det samme som alle andre, så serveres det brus får de tilbud om det etc. Det synes jeg er helt greit. Det handler om å forstå hva som er dagligdags og hva som går an innimellom.

Det var langt og mye fra meg, men som du sikkert skjønner er dette et tema som engasjerer meg. Ha en fin kveld! :-)