Syke barn

Det er jammen ikke alltid lett å vite når man skal gå til legen når de små er syke. Nesten ekstra ille er det faktisk når man er sykepleier - for man vil da for all del ikke komme unødig til legen og føle seg teit.. Men så er det jo noe med at det er bedre å sjekke en gang for mye enn en gang for lite, spesielt når det er de minste barna som er syke.

I natt hadde lillemor 40 i feber og hurtig og besværet pust. Jeg sov ikke så mye, for å si det sånn. Men følte liksom ikke at det var ille nok til å begynne å dra til legen midt på natten. I dag har jeg jobbet (jepp, min første vakt som sykepleier siden lillemor ble født). Da jeg kom hjem fra jobb var Ada fortsatt syk, og hvis man tittet med sykepleierøynene så man lett at hun var blålig rundt munnen og på fingrene. Da fant jeg ut at det var bedre å ta en liten tur på legevakten i ettermiddag, i stede for å begynne å angre på at jeg ikke tok turen hvis hun blir dårligere i natt igjen.

Som mange andre opplever, så var lillemor selvsagt i mye bedre form når vi først kom på legevakten. Hun smilte og lo til dama som tok blodprøver, og lekte med leken hun fikk som premie da hun var inne hos legen. Haha, jeg lot bare være å si det opplagte "hun var i dårligere form før vi kom altså". Men det er jo forsåvidt typisk at de små blir bedre i pusten etter en tur ut i vinterkulda, så legen skjønte det vel kanskje allikevel. Lillemor fikk ihvertfall påvist bronkiolitt, og vi skulle bare ta turen tilbake hvis hun ble veldig tett i pusten.

Ellers så holder vi oss til triksene som man kan gjøre selv; heve hodeenden på sengen, passe på at de får i seg nok væske, ha det svalt og godt på soverommet og evt. å ta barnet opp og ut for å puste inn kald luft hvis de blir veldig tette. Vi får krysse fingrene for at det er på retur allerede!