Her har søvnen gått seg litt til igjen, så det er heldigvis ikke helt krisenetter i heimen lengre. Men lillesøster er ikke akkurat den som sover mest, og det hender at hun er oppe og hilser på i løpet av kvelden/natta. Jeg lurer ofte på hvordan hun kan klare seg med så lite søvn, når hun er så liten.
Med storebror var vi veldig nøye på at han aldri fikk komme ut av soverommet når han først hadde lagt seg. Men med lillesøster har vi ikke orket å ta den kampen enda. Det er vel noe med at man er sliten fra før, og at man ikke har så mye voksentid. Da orker man liksom ikke å sitte hele kvelden inne på rommet sammen lillesøster. Det går seg da som oftest til etterhvert allikevel, gjør det ikke?! Erfaringen med storebror var ihvertfall at vi la ned mye jobb i at han skulle få god søvn, og så kom det perioder hvor søvnen ble dårlig igjen, og da måtte man begynne helt på nytt. Dette var gjerne hvis han fikk nye tenner, ble syk eller hadde store utviklingsprang. Og det er jo ting som skjer tidt og ofte når barna er så små..
Eller er det kanskje andre som har andre erfaringer som tilsier at kampen bør tas nå??
3 kommentarer:
Off. Det må være så slitsomt. Håper du finner noe som funker for dere :-)
Hei!
Først vil jeg si at jeg liker bloggen din veldig godt! nydelige bilder og mange tanker om ting som opptar meg også :)veldig kjekt å få bekreftet det man selv lurer på eller har funnet ut er en god løsning osv.
jeg ha en gutt som sover lite, som jenta di gjør. han er 17 mnd. nå, og jeg sliter fortsatt med å slå meg til ro med at han ikke sover mye. Det vil si, han er et periodemenneske. Innimellom sover han tretimers dupper og hele natta gjennom. Andre ganger (som de siste månedene) sover han korte dupper og våkner opptil hver time om natta. Selvfølgelig skyldes det tenner, feber, uro osv. innimellom. Men ikke hver eneste natt! Og likevel våkner han..
Vi er slitne og lei av å prøve å finne ut hva det kan skyldes. Så nå prøver vi å bare slå oss til ro med at han er bare sånn, og at vi må se an situasjonen fra natt til natt.
Vi tar han sjelden med ut i stua e.l. på natta, fordi han blir så utrolig våken. Han skrus på tvert, og da blir det enda vanskeligere å sovne igjen etterpå. Akkurat som at han skjønner at han går glipp av noe da ;)
Men jeg tenker også som deg, at det går seg til etterhvert- uansett hva man gjør med dette.
Tusen takk for god pannekake-oppskrift, forresten. Den gjorde susen som kveldsmat og frokost i dag! :)
Det ble litt sånn med nr 2 her også.
Hvis Marcus våkner og er vanskelig om natta eller kvelden så er terskelen veldig mye lavere for å ta han med ut på stua, eller opp i senga.
Men jeg også regner med at det går seg til etterhvert. :-)
Legg inn en kommentar