søndag 24. juni 2012

Våkenbaby


Da vi fikk storebror hadde vi utrolig flaks. Han var en meget glad og fornøyd liten baby, og de eneste bekymringene jeg egentlig hadde var for krybbedød. Mange venninner som leste bloggen min da, irriterte seg litt over å lese at alt bare var fryd og gammen. Og det var det virkelig også, jeg skrev ting akkurat som de var, uten å legge noe imellom den ene eller den andre veien.

De som den gangen irriterte seg over at vi hadde det så enkelt, kan ihvertfall gosse seg over at vi ikke har hatt det like enkelt denne gangen. Ikke at jeg har hatt så mange flere bekymringer denne gangen, men det er slitsomt når den lille sover lite og er mye urolig, og den største våkner tidlig om morgenen og ikke alltid vil gjøre som mamma og pappa sier.


Noen dager kan lillesøster glimte til og sove vel og lenge, og være blid og fornøyd. Mange skryter av at hun kan ligge så lenge og leke for seg selv. Men sannheten er at det er færre av de dagene enn av de dagene hvor hun er utålmodig og sover lite. Mange dager føler jeg at jeg bruker hele dagen på å få henne til å sove. Både i går og i dag har jeg holdt på hele dagen for at hun skal få litt søvn, og allikevel har hun ikke sovet i mer enn en time tilsammen gjennom hele dagen. Hvorfor i all verden kan man ikke bare lukke øynene og sove???
Når vi triller tur med vogna, så ligger hun og er misfornøyd nesten hele veien. Og hvis hun først sovner i vogna, så må man for all del ikke sakke ned på farten, man må passe på å ikke trille vogna over noen dumper, og man må for all del ikke gå et sted hvor man risikerer at det plutselig kan komme en høy lyd - for da er babyen like våken igjen og ihvertfall ikke klar for å sove noe mer.


Jeg synes det er en dårlig trøst at hun allerede har begynt å løfte hele overkroppen og hoftene opp fra gulvet, og at hun prøver å dra seg fremover på gulvet. Jeg trodde ikke at jeg hadde bestilt en liten som vil så opp og frem i livet at hun ikke har tid til å sove?

Så jeg som alltid har vært så forsnakker for bæresjal og meitai, jeg lurer rett og slett på om jeg må ut og kjøpe en babybjørn.. For frøkna stråler jo som en sol hvis man bærer henne så hun får se alt som skjer. Dessuten vurderer mor om hun til og med skal få begynne å spise litt mat før hun er seks måneder også. Det er så slitsomt å høre på at hun sitter og klager mens vi andre spiser, og hun blir jo bare fornøyd hvis hun får en liten skje med et eller annet hun også. Da smatter hun og svelger unna og gaper etter mer, så det er ihvertfall ingen tvil om at hun liker mat.

Jaja, for de som lurer, så blir man like glad i de barna som ikke er like enkle å ha med å gjøre alltid også ;) Og jeg frydet meg, og tenkte at livet er veldig fint da jeg gikk tur i skogen i dag, og den lille sov et lite øyeblikk. Vi er jo verdens heldigste som har fått to friske og fine små barn, som vi er så glad i at vi nesten bobler over. Life is good!

Og jammen sovnet ikke frøkna i vippestolen mens jeg skrev innlegget også, så nå sover hun søtt i vugga si. Jeg fikk henne nemlig i seng kl 19, men etter å ha vært inne der og puppet og vugget nesten hele kvelden fordi hun våkner så snart man slutter med det, så tydde mor like godt til vippestolen. Vippestolen fra babybjørn er rett og slett genial!!

13 kommentarer:

Størstepia sa...

Jeg vet så utrolig godt hvordan du har det Mona!! Vi har også slitt veldig med å få lillesøster til å sove. Hun våkner konsekvent hver natt og kan vræle i to timer. KUN fordi hun er sta... Jeg har vært helt utslitt pga lite søvn og det har gått utover storebror. Mye kjefting og mye dårlig samvittighet i etterkant.
Hun blir heldigvis bedre og bedre, men har fremdeles noen våkenetter pr uke. Hun er også veldig var på lyder, så jeg syns jeg har listet meg rundt i 1 1/2 år nå.
Dessverre har jeg ingen gode råd, jeg ville bare at du skulle vite at du ikke er alene. Helt sikkert mange der ute som vet hvordan du har det!
Men, jeg syns du både skal gi henne vanlig mat og at du skal bære henne i Baby Bjørn. Når hun syns det er ok, så syns jeg virkelig du skulle gå for det!:)

God klem fra Kjersti

mona sa...

Huff ja, det er slitsomt når man ikke får nok søvn! Lillesøster styret mye om natten i starten, men nå har hun heldigvis sovet ganske greit om nettene en stund. De siste nettene har jeg riktignok måttet amme henne annenhver time da, men hun er fornøyd og sover videre da ihvertfall.
Takk for innspill, alltid godt å høre at man ikke er alene ;)

Janet sa...

Høres akkurat ut som med vår førstemann. Det var sånn at jeg ble irritert på alt som lagde lyd, for da var det sikkert at han våknet igjen etter flere timer med prøving. Vi ga ham grøt på dagen da han ble 4 mnd og bæresele ble brukt ofte. Da var han blid og fornøyd. Men man blir sliten. Både av det, men mest av grinete unger som ikke vil lukke øynene om det smalt. Heldigvis er det bedre med vår minste nå. Men han har noen dager, ca hver tredje, der han ikke vil sove. I dag var han slik. Og jeg er så trøtt. Lykke til, Mona. Håpet det blir bedre snart.

Øyeblikk sa...

Tøff periode dette ja, men heldigvis er det bare en fase. Det blir bedre! Storebror var også sånn, han sov nesten aldri. Lillebror var mye enklere, så jeg har to forskjellige. Nå er jeg spent på hvordan tredjemann blir ;)
Håper dere får ei god natt, og ei fin ny uke!
Klem Heidi

Gøril sa...

Mie våkner av gresset som gror, hun har masse vilje og et helt annet temperament enn Tilde. Hun er mye mer krevende, men samtidig lettere på noen områder. Mie er heldigvis glad i mat. For en lettelse.
De er som natt og dag mine små.
Tenker alltid at det er bare en fase når ting ikke er som jeg ønsker. Men håper snart på mer enn tre timers sammenhengende søvn altså.
Skjønner hvordan du har det. Virker som treåringene er like og de minste også.
Skriver fra tlf, derfor så rar og usammenhengende kommentar

Siv Iren sa...

Nå ser jeg jo at kommentaren min på fb om å ikke velge Babybjørn faller litt i fisk... :)
Uff, jeg vet hvordan du har det, og det er tøft. Har dere vært hos manuellterapaut? Hvis ikke ville jeg gått til Marc De Drecker (http://www.balderklinikken.no/behandlere/28/user_profile/staff_member) der var vi en tur med Mali, og det virker som det funket fint. Hun har jo sovet siden :P Man taper ikke noe på å prøve hvertfall. Ellers har jeg sikkert mange tips, men jeg regner med du har prøvd det meste selv allerede. Angående maten så ville jeg bare gitt fast føde om hun er interessert, start med litt om gangen så går det helt sikkert fint. Man må bare prøve seg frem. Masse lykke til hvertfall!

mona sa...

Hihi.. Ja, har ikke vært noen forkjemper for babybjørn jeg heller ;) Vi var hos MT da hun var mindre, og hun ble behandlet for stiv nakke to ganger. Var hos fysio på helsestasjonen nettopp, for oppfølging der, og da ville han at vi skulle gå tilbake til MT for ny vurdering, siden hun virket stiv øverst i ryggen. Men MT hadde ikke mulighet før etter sommeren, så da får vi bare vente.. Han sa forøvrig på tlf at det ikke var så farlig om de var stiv øverst i ryggen, og at det ikke var sikkert at det trengte å behandles heller.

mona sa...

Ja, heldigvis så er det faser som går over. Men jeg tipper at vi kan få en morsom trassalder med denne snuppa her :P Morsomt at vi har fått to veldig like da :)

mona sa...

Takk for det :)

mona sa...

Takk for det :)

O sa...

Hei! Jeg kjenner meg så altfor godt igjen i det du skriver her. Jeg var virkelig ikke forberedt på å få en baby som "aldri" sov, og som konstant var våken, da gutten min ble født. Trodde babyer skulle sove i timesvis, for så å få mat og bleie, og sovne igjen?! Men nei, absolutt ikke. Han har vært sterk i kropp og vilje fra dag en. På mange måter hater han å være baby, virker det som. Nå har han lært seg og gå,så det hjelper mye, men nå er det språket som han innser at han ikke mestrer riktig ennå, og han er såå frustrert! Frustrert er nok det ordet vi har brukt mest det siste året- både på ham og for oss..For man blir jo helt tussete av ikke å sove eller kunne slappe av i løpet av døgnet.

For oss hjalp ikke fysio, kiropraktor eller manuellter. Men å sove på magen hjalp for han.Enda en ting som trosser alt man tror på! Men ettersom han har vært så sterk i nakken fra dag en, tok vi sjansen på dagtid, og da kunne han sove i en time i strekk- med andre ord- fantastisk!!;)
Og babybjørnselen redda mange ettermiddager, der han var supersutrete..
Er jenta di lik gutten min, så har hun nok ikke vondt av mat før 6 mnd. Han elsker mat, og jeg tror at han trengte å starte tidligere pga at han har vært så veldig aktiv fra starten. Beina sprella alltid på gutten der :D

Lykke til, hun er heldig som har en storebror og leke med etterhvert- vi skulle ihvertfall ønske at vi hadde hatt et søsken til gutten vår, som kunne ha tullet og lekt med bajasen! :)

Karoline sa...

Jeg kjenner igjen litt av det du sier altsaa! Lukas ville heller ikke sove alltid, og var alltid VELDIG nysjerrig. Vi har en BabyBjorn og den hjalp ihvertfall masse her. Han elsket og sitte i den og titte utover! Naa er den for liten, for lille gutt er blitt "stor," men naar det gjelder aa ikke gaa glipp av noe, da er den helt perfekt! Vi ble fortalt av legen vaar at vi kunne begynne aa introdusere "fast" foede fra 4 mnd. Og han har virkelig hatt godt av det! Selvom det tok ca 1 mnd foer han egentlig likte groet! Men naa spiser han alt han kommer over - untatt banan! Saa bare aa begynne med mat!

Lykke til!

Karin Pedersen | KarinFoto sa...

Jeg kjenner meg igjen jeg også. Slik jeg opplever det med tre barn, er at ingen av de er like. Hun eldste var en kjempelett baby som vi kunne ta med overalt og alt gikk flytende fint. Nr 2 var ikke så verst hun heller, men hun skrek generelt mye mer mens lille gutten har vært en grei baby, men søvn har det ikke vært mest av. Småbarnstiden er veldig krevende og på en måte føles det godt nå å tenke på at lille pjokken er den siste i rekken her.

Når det gjelder søvn, så virker det på gutten min at lyden av vifte gjør han mer søvning. Så nå har vi brukt en gulv vifte på soverommet hver kveld han legger seg. Nå sovner han med ei varm flaske melk og våkner heller ikke når vi legger oss (lar viften stå på da også så lydene våre ikke blir så framtonet). Av og til kan det hjelpe med litt bakgrunnsstøy for å skjerme disse små for lyder de vanligvis våkner av. Verdt et forsøk, ikke sikkert det funker hos deg, men her har det gitt oss litt mer nattesøvn, noe som er gull verdt ♥Han våknet som regel av de minste lyder før vi gjorde det.

Nydelige bilder ♥