mandag 7. mai 2012

Tåkeland


Er det flere som opplever å være i tåkeland når de har små barn?? Her begynte det allerede da jeg gikk gravid med eldstemann. Plutselig opplevde jeg å bli mye mer klønete enn hva jeg hadde vært tidligere, jeg ble plutselig en mye dårligere sjåfør og måtte passe meg ekstra for å ikke bulke bilen eller kjøre på syklister. Jeg tenker jo at det kanskje har med søvnmangelen å gjøre, men det kan vel ha noe med at man har så mange tanker i hodet på en gang å gjøre også kanskje?

I dag kjøpte jeg meg et par kurver, som var på salg på en butikk i nærheten. Kurvene tenkte jeg å bruke til nyfødtfotografering. Til den ene kurven tenkte jeg at det hadde vært fint med et grått teppe. Lykken var derfor stor da jeg kom til å tenke på det ene strikkede teppet som Daniel har brukt til soving i barnehagen. Teppet var han så heldig å få i gave da han var helt liten, og han brukte det nesten hver dag da han enda sov på dagtid. Så da jeg hentet Daniel i barnehagen tok jeg det med meg hjem. Jeg tenkte at jeg skulle vaske det, sånn at jeg kunne prøve det ut på noen bilder allerede i morgen.


Men hva tror dere ikke idioten meg gjør?? Jeg putter det i vaskemaskinen på 40 grader, og glemmer å sette det på ullprogram. Så nå sitter jeg her med et splitter nytt sitteunderlag... Og et sitteunderlag gjør seg liksom ikke så godt i nyfødtfotograferinger at det gjør noe :(

Det verste er liksom at jeg tidligere lurte litt på hva folk drev med når de krympet ting og farget en hel vask med et par røde sokker. Nå har jeg blitt en av dem jeg også. Det er nemlig ikke første gang de siste månedene at jeg har tovet fine ting. Jeg tør nesten ikke å fortelle noen at jeg har tovet flere fine nøstebarnplagg også.

Er man dømt til å leve i tåkeland resten av livet, eller gir det seg etterhvert som barna vokser til??

7 kommentarer:

★ Heidi ★ sa...

Huff saa kjipt...
Jeg har vaert der jeg ogsaa, men det var et plagg til meg selv. Stort sett har jeg bare ullplagg til barna som kan kjöres paa vanlig 40 grader...
Saa slipper jeg aa tenke paa den saken.
Det er jo veldig lett for!

Marthe sa...

Kjenner meg veldig igjen i det du skriver! En føler at en suser rundt i tåka - både som gravid og i barseltida...

Hilsen Marthe

Frulykkelig sa...

Nei så kjedelig! Kjenner meg veldig igjen, har vel kanskje for mye å passe på? Det er så mye som skjer rundt en at man glemmer enkelte ting. Jeg la igjen mobilen min på en hylle i en butikk her en dag, oppdagde lenge etterpå at den var borte. Da var det bare å gå tilbake alle stedene vi hadde vært for å lete, ante ikke hvor den var. Heldigvis hadde hun ansatte i en av butikkene funnet den og tatt den i vare for meg, phu!

Karin Pedersen sa...

Jeg kjenner meg igjen i tåkelandfølelsen. Det er lett å gjøre feil når man har så mye småting å tenke på hele dagen, time det rett ikke minst. Irriterende når man ødelegger ting man er glad i da, så skjønner godt at du er skuffet :(
Det jeg husker best av tåkeduren min er da jeg løp nedover veien og ropte på lykke (hund) som jeg var så sikker på hadde stukket av siden hun ikke var med de andre. Så kom jeg på at jeg hadde latt henne være inne i buret i tanke om å lufte henne senere. hehe. En hund som logret veldig da jeg kom inn hehe. Mange sånne komiske opplevelser...

Siv Karin sa...

Gjorde akkurat det samme med storesøsters fine hjemmestrikka ullhelseteppe.... Har ikke turt si det til hun som stikka det enda. Hadde full kontroll før...

nullfiresyvni sa...

Allerede blitt skikkelig surrete og klarte å gjøre denne feilen da jeg bare var tre måneder på vei. Du kan si det satte inn tidlig her. Og værre har det bare blitt. Nå skjønner jeg nesten ikke hva jeg driver med på jobb om dagen. Godt det bare er tre uker igjen til permisjon...

Kirsti

mona sa...

Godt å høre at man ikke er alene ;)