fredag 30. mars 2012

Trass, stress og dårlig samvittighet


Jeg kan nok egentlig ikke klage, for lille trasser ikke så alt for mye. Men det er ingen tvil om at han er i trassalderen allikevel.. Vi har ofte kommet litt dårlig ut om morgenen for tiden. Det går som oftest fint så lenge vi har god tid, men så snart mor begynner å stresse, går ting gjerne litt på tverke. Som oftest blir det krangling som at noen vil ha på seg tjukk lue med hals og polvotter når det er 17 grader og sol, mens den andre mener at dette er totalt unødvendig. Og når man da har en lillesøster som alltid begynner å skrike når hun blir lagt i vogna, så blir mor mer og mer stresset etterhvert som skrikingen eskalerer, og den eldste fortsatt krangler om votter og luer. Til slutt ender det gjerne med at mor kler på den største i sinne, og lemper han ut døra - uten polvottene og lua (for mor skal selvfølgelig ikke tape kampen). Så lurer hun litt på hva naboene tenker når man i tide og utide kommer ut av døra om morgenen med to skrikende barn.
Og når det hele roer seg, og så får man verdens dårligste samvittighet. Var det kanskje mors skyld at alt gikk skeis i dag igjen? Hadde man bare brukt noen minutter ekstra på å avlede med noe morsomt, så kanskje den største hadde glemt av hele lua og polvottene, og så hadde alt gått raskere allikevel? Jaja, det er ihvertfall en trøst at den største ser ut til å ha glemt det hele når vi kommer i barnehagen...

Ps: Bildet er et gammelt et som jeg rotet opp fra arkivet. Jeg syntes bare det passet så fint ;)

3 kommentarer:

Pia sa...

Det å kunne bruke litt ekstra tid hjelpe mye. Og å avlede. Men så er det begrensa hvor lenge man skal drive og dille.. Noen ganger blir det bare feil, men som du skriver - det går fort over! God helg, Mona!

Janet sa...

Huff, ikke bare bare det der. Men det er vel ting de fleste har vært igjennom. - Og kommer greit ut av det uten trumer, både voksne og barn. Lykke til videre.

Karin Pedersen sa...

Uff, kjenner meg igjen med det der. Konflikter i tillegg til stresset med en gråtende baby, det er utfordring. Jentene mine er 5 og 8 år, men vi har hatt noen stunder vi også. Særlig hun yngste som har begynt å skrike på lik nivå som lillebror for å få hjelp til alt mulig rart NÅ, helst når jeg ammer eller er midt i et bleieskift ;)

Noen harde kamper og tårer må det nok dessverre bli, men kan man justere på rutiner som gjør det mindre stressende, så er nok det en god investering.

God helg! :)