torsdag 17. november 2011

En-to-tre-fire-fem-seks-sju-åtte-ni-ti....


Vi har fått besøk av et lite troll de siste dagene. Den Daniel vi kjenner har visst reist på en liten ferie, og tilbake sitter vi med et lite troll som helst ikke vil gjøre noe av det mamma og pappa vil. - Et lite troll som roper at "det er natta nå" når vi skal stå opp om morgenen, og "det er tidlig om morran nå!!" når det er natta og vi skal sove. - Et lite troll som roper at "jeg vil ikke gå i barnehagen" når vi skal gå i barnehagen, og "jeg vil ikke hjem" når barnehagedagen er over. - Et lite troll som ikke vil spise maten sin, og som ihvertfall ikke vil ta medisinen sin. Ja, dere skjønner vel greia. Det meste som skal gjøres blir motarbeidet, og den lille har meget klare meninger om det meste.

Jeg trenger vel ikke å nevne at tålmodigheten til mor blir satt kraftig på prøve? Uansett om dette skyldes at han rett og slett ikke er helt frisk enda, og kanskje han har vondt i magen pga. antibiotikaen han får (?), eller om det rett og slett bare er trassen som virkelig har slått inn for fullt, så er det til å bli gal av. I kveld har jeg kjent at det har boblet inni meg, og jeg får veldig lyst til å slenge rundt meg med gloser som jeg synes beskriver trollet og oppførselen til trollet..

Man prøver å gjøre sitt beste for at den lille skal ha det fint, og så blir alt bare galt allikevel. Jeg har vært litt ivrig på å få i Daniel biola om dagen, siden jeg er redd for at han får vondt i magen pga. antibiotikaen. Vanligvis elsker han biola, og er lykkelig når han får det servert. Men ikke nå - nei nå skal han ikke ha biola i det hele tatt. Jeg er sikker på at han føler på seg at jeg gjerne vil at han skal drikke det, så da vil han absolutt ikke ha det. Til og med smoothie ville han ikke ha i dag. Joda, han ville selvfølgelig ha smoothie da jeg spurte om han hadde lyst på - så mor lagde en nydelig smoothie med blåbær og biola-yoghurt, som jeg tenkte ville gjøre godt for den lille magen. Men hva skjer?? Når smoothien blir servert, og den lille skjønner at vi er tom for sugerør, da vil han ikke en gang smake på den.
Det er da jeg kjenner at det går en liten j..... i meg: "hvis du absolutt ikke vil drikke smoothie eller biola, så har du bare godt av å ha vondt i magen!!" Og inni meg, så tenkte jeg i tillegg "din lille idiot!!".
Og like etterpå, da er han plutselig verdens fineste igjen, og sjarmerer mamma i senk. Lille utspekulerte j.....

Er det kanskje flere mødre som kjenner at det koker i topplokket innimellom?

5 kommentarer:

Marianne sa...

Haha, om jeg kjenner meg igjen?
Jeg er mamma til Mr utspekulert, jeg lover deg! Og Mr Det skal ingenting til før verden går til h...".
Og Mr sta.
Så joda; her bannes det både innvendig og utvendig i blant skal jeg innrømme. Helst det første altså. Hvis jeg MÅ si noe høyt er det mye Fytti Rakkern :)

Elin sa...

Koker i topplokket av og til?!? Det er mer som jevnlig gjennom hele dagen. William er i en helt forferdelig periode nå, og har vært der en stund. Aller verst er det når Lea også er hjemme. De går bare ikke overens om dagen. Hun elsker å terge å han lar seg provosere. Ingenting er rett, samma hva vi gjør og hvordan vi gjør det. Jeg prøver å tenke klart, men det er jammen ikke lett altså!
Nei vi får øve oss på å puste dypt, inn og ut, for å telle til 10 hjelper iallefall ikke!

Håper virkelig at sykdom er årsaken til det plutselige forverringen hjemme hos dere!

Klem!

Anonym sa...

Hihi, sånn har vi det her hjemme også. Vår største er i 3 års trassen og minste i 1 års trass (hvis det finnes, hvis ikke har hun funnet det opp).

Wenche sa...

Finnes det en annen type to-åring???!
Min er ihvertfall helt lik. Alt stemmer, til og med navnet.. :-)

Siv Iren sa...

Hehe, well written!

Jeg har to i trassalderen, du kan tenke deg .... Jeg har slengt ut mange gloser for å si det sånn, men ikke til barna altså. Mali er helt klart kommet i trassalderen hun også nå, det er helt sinnsykt. Hun som alltid har vært så rolig fornøyd og avbalansert. I dag sparket, slo og klorte hun, samtidig som hun hylte hysterisk i det jeg tok på henne pysjamasen. jeg var inn og ut av rommet mange ganger, så plutselig ble hun deppa. "mamma gi nattakos". Det er hvertfall godt å kunne avslutte dagen på en bra måte, det er mitt mantra.