Litt om lille

Da var det på tide med en liten oppdatering på lille igjen. Det er så fint å skrive sånne oppdateringer, for da er det så lett å gå tilbake i ettertid hvis man lurer på når han begynte med det ene eller det andre.

Han er virkelig i en morsom alder nå (to år og fire mnd). Nå snakker han så godt at man får et større innblikk i hva han tenker på, og ser en større del av personligheten hans. Snakkingen skjøt veldig fart i sommer, og etter sommeren snakket han både i lange setninger og sier de aller fleste ord. Han kopierer mye av det vi sier, og hvis han hører et nytt ord, så sier han det gjerne selv like etterpå. Så det gjelder å passe munnen sin ;) Han kopierer også voksne formuleringer, noe som ofte han høres morsomt ut når det kommer fra en liten munn. Hver gang det regner, så sier han f.eks. "det regner fælt!".

Heldigvis er han over den verste "hvem er det sin?", "mamma sin", "pappa sin" osv perioden. Mor syntes nemlig at det kunne bli litt vel mye fordeling av alt som finnes rundt om i huset her. Dessuten visste han jo åpenbart svaret allikevel ;) Han er faktisk utrolig på å vite hvem som eier alt mulig. Her om dagen hang det en ukjent genser på Daniel sin plass i barnehagen. Men før jeg fikk sjekket hvilket navn som stod inni genseren, så hadde Daniel fortalt meg hvem det var sin - og jammen stemte det ikke. Han husker også hvem han har fått forskjellige gaver av. Som f.eks. skoene han fikk av tante Silja i vår en gang, t-skjorta han fikk av tante Aina og onkel Stig i sommer og puslespillet han fikk av bestemor.

Han er en kløpper på puslespill, og pusler lett store puslespill som er for 3+. Vi må nok kjøpe inn noen flere puslespill her etterhvert, sånn at han får noe å bryne seg på. De han har nå pusler han på 1,2,3.

Han elsker å "tulle i senga", som innebærer å leke i senga til mamma og pappa med mamma eller pappa. Da skal man gjerne sitte under dyna og late som om det kommer forskjellige dyr utenfor. Og så er det veldig gøy hvis "hånda" kommer for å ta han.

Han er en liten tv-slave, og kunne lett sett på tv i flere timer. I sommer, da mor var dårlig og Daniel gikk hjemme sammen med mamma, ble det dessverre alt for mye tv-titting. Nå prøver vi å begrense det til litt "Shaun the sheep" hvis vi har god tid om morgenen og ellers bare barne-tv.

Han elsker å høre på musikk. Hver kveld synger vi noen nattasanger for han, og da skulle han nok gjerne hatt en times show om han fikk velge selv. Mor setter grensa på maks fire sanger, mens far ofte kjører enda lengre show. Jeg trenger vel ikke å nevne hvem som er førstevalget for å få med seg som sanger? Han liker også å høre på musikk på cd-spilleren, og sitter ofte alene inne på lekerommet sitt og hører på musikk.

Han er opptatt av de fleste kjøretøy, og leker gjerne med biler, lastebiler og gravemaskiner. Konstruksjonslek er også en favoritt, og han bygger de høyeste tårn. I barnehagen er det visstnok sandkassa og sklia som er favorittene. Her om dagen lekte han i sandkasse da jeg kom for å hente han. Han koste seg med å ødelegge alle de fine sandkakene som de store jentene hadde laget...

Han er veldig glad i det meste av mat, og knasker i seg både blomkål, brokkoli og hva det måtte være av grønnsaker. Det beste han vet er nok pappas hjemmelagde pizza (det er mammas favoritt også, så mor er lykkelig hver gang han ber om pizza og far ikke klarer å si nei). Ellers er pasta også en slager, og egg - gjerne bare kokt egg som han kan sitte og spise alene.
Han er fortsatt såpass lite vant til søt mat at han gjerne spiser grøt uten sukker på, og yoghut naturell er helt supert. Han er til og med kjempefornøyd hvis han får firekornsblanding med yoghurt naturell - mmmm.. Mor er selvfølgelig lykkelig for det, og nyter det så lenge det varer. Jeg får så god samvittighet når jeg vet at han spiser sunn mat - og tilsvarende dårlig samvittighet og vondt i magen når han har spist så mye kake at han ikke orker kveldsmat (det er heldigvis ikke ofte).

Det er heldigvis ikke alt for mye trass på den lille karen (foreløpig ihvertfall, bank i bordet!), men han har absolutt egne meninger om ting. Og det er ikke alltid det skal så mye til før hele verden raser sammen. Av en eller annen grunn er han ofte vanskelig å få til matbordet når vi skal spise. Men når han først har kommet på plass og begynner å spise, så spiser han masse og er veldig blid og fornøyd.

Han har også blitt så stor at han skjønner at han av og til kan dra noen løgner. Som f.eks. da mor spurte om det hadde kommet noe i bleia her for en stund siden. "Nei" svarer lille. Mor titter i bleia og spør hva det er som ligger nedi der. "Is" svarer den lille..