Her har helgen som vanlig flydd avgårde. I dag begynte dagen tidlig, til mors fortvilelse. Jeg vil jo påstå at det fortsatt er natt når klokken såvidt har passert fem (gjeeeeesp!!). Heldigvis så klarer vi å drøye tiden før vi må stå opp i en god time hvis vi er heldig. Da får den lille plassert masse leker ned i sengen, så kan mor og far slumre litt videre.
I dag var det min tur til å stå opp med den lille. Jeg var så trøtt, så trøtt, så jeg la meg ned på sofaen og tenkte at jeg kunne halvsove mens den lille spiste litt frokost og lekte videre. Men den lille hadde visst ikke lyst til at mor skulle slumre på sofaen i dag, så jeg ble støtt og stadig brukt som klatrestativ, mens han var på vei opp på ryggputene på sofaen (og da må man selvfølgelig klatre oppå hodet til den som ligger og vil sove). Og det til tross for at Daniel klasket rett i gulvet fra toppen av sofaen i går og slo seg skikkelig. Det hadde tydeligvis ikke satt en støkk i han, for nå klatret han på nytt opp til toppen av sofaen og sa bare "dette ned, booom!"
Er det ikke rart hvordan søvnbehovet endrer seg i løpet av livet?? Før jeg fikk barn følte jeg at jeg måtte ha nesten 12 timers søvn for å føle meg uthvilt. Nå er jeg lykkelig hvis jeg får seks timer..
Jeg må innrømme at jeg gleder meg til man har så store barn at man kan sove natten igjennom hver natt, og litt lengre om morgenen igjen. Eller er det sånn at etter noen år med nattevåk og tidlige morgener, så klarer man uansett ikke å sove om morgenen?? Jeg ser jo at de fleste i foreldregenerasjonen min står opp forholdsvis tidlig uansett. Ja, for jeg synes at alt før 09 er tidlig jeg da..
Jaja, nok om det. Denne uken er det mye spennende som skjer her hos oss, men det skal dere få høre mer om senere :) Ønsker alle en finfin uke!
5 kommentarer:
Jeg tror aldri vi får sove på samme måte igjen..
Men vi får nok etterhvert sove så lenge vi vil, det er bare at "så lenge vi vil" ikke nødvendigvis er 12 timer lenger. :-)
Hva skal jeg si, man blir hvertfall vant til det etterhvert. Jeg blir direkte uvel om jeg sover for lenge, jeg gjør det likevel så ofte jeg får sjansen ;) Som dessverre ikke er spesielt ofte ...
Nei man blir ikke vant til det...
Når ting endelig begynte å bli grei i sovingen, så hev vi oss jammen rundt og fikk en baby til :P Galskap! Hehe!
Dessuten har jeg hørt rykter om at det ikke blir så mye mer soving med årene, før vi vet ordet av det sitter vi oppe til langt på natt og venter på at de små skal komme hjem fra fest. Så jeg forsøker å nyte at jeg i allefall legger de og vet hvor de er (men det er jammen ikke like lett å la være å klage bestandig).
Må forresten skryte av de fine bildene du har tatt til plakatene! Kunne ikke gjettet at de var tatt av en "amatør"! Du har all grunn til å være fornøyd :D
Når ting endelig begynte å bli greit i sovingen til Lea skulle det stå. Går litt fort i svingene her...
Er samme greien her for tiden... :-S Er til tider så trøtt så trøtt...fem er natt! Selv om gutten min er 18 mnd så ammer jeg fremdeles om kvelden og når morgenen begynner kl 5 (og det er in tur til å stå opp ;-) så hender det at puppen kommer ut om morgenen og, og da kan vi sovne igjen alle sammen til 7-8! Det er deilig, men skjer ikke så ofte. Men ja, ser ihvertfall en fordel med tenåringer, de sover til 12...hehe! Gleder meg :-P
Legg inn en kommentar