Før jeg fikk barn elsket jeg turnusarbeid (ja, bortsett fra å jobbe tredelt turnus - som innebærer både dag- kveld- og nattjobbing om hverandre. Det er så slitsomt å snu døgnet hele tiden). De dagene jeg jobbet kveldsvakter så sov jeg leenge, gjorde litt husarbeid når jeg sto opp og surret rundt hjemme før jeg dro på jobb. Bakdelen var selvfølgelig at man ikke fikk så mye ut av disse dagene, men jeg syntes det var deilig allikevel.
Turnusarbeid innebærer selvfølgelig også helgejobbing -som oftest hver tredje helg. Fordelen med å jobbe helg er jo at man da får fridager midt i uka, når alle andre er på jobb. Herlig!!
Og den største fordelen med turnusjobbing er selvsagt at tilleggene gjør at sykepleierlønna ikke er så aller værst allikevel.
Når man får barn så endrer mye seg. Man blir jo vekket tidlig uansett hvilken dag det er, så man får jo ikke sove lenge når man har kveldsvakter allikevel. Det føles som om arbeidshelgene og kveldsvaktene kommer oftere og oftere, og man føler at man går glipp av masse tid som man kunne brukt på å gjøre koselige ting med familie og venner.
Pappaen til Daniel sier at han i perioder føler seg som en alenepappa, når mor har mye kveldsvakter og helgejobbing. Og det er jo ikke noe koselig.. Det gjør jo også at jeg noen ganger vegrer meg for å dra ut og treffe venninner på kvelden, hvis jeg vet at han har vært alene med Daniel mange kvelder den siste tiden.
Æsj, nå følte jeg meg skikkelig negativ her. Jeg angrer overhode ikke på yrkesvalg altså, men det hadde jo vært fint om det fantes flere dagstillinger der ute! Er det flere som jobber turnus og som har samme tanker som meg kanskje?
Bildet har selvfølgelig ingen ting med saken å gjøre.. Men hvis en anledning byr seg til å vise frem verdens fineste, så må jeg selvfølgelig bare slå til ;)
4 kommentarer:
Skjønner at turnusjobbing ikke alltid er så lett å kombinere med det å ha små barn.
Men så er det jo noen fordeler - du får prøve å tenke mest på dem;)
Ja det er ikke til å unngå at disse tankene kommer snikende... Pappaen her i huset har sagt noe alla det samme som Daniel sin pappa, og jeg skjønner de veldig godt. Jeg sitter jo tross alt å føler på at jeg er for mye borte fra de pga jobben. Tror det er mye pga dette at jeg ønsker jeg kunne gått i en enda mer redusert stilling. Jeg også trives med yrket mitt, men kvelds- og helgearbeid har etterhvert blitt en av de store negative tingene ved det.
Skjønner veldig godt hvordan du har det, jeg har nemlig hatt det sånn selv. Før barna kom hadde jeg det litt som deg, helt ok med turnus, stort sett ;)
Når Ingvild ble født og etterhvert skulle i barnehage, da fikk vi ikke plass. Da jobbet jeg 50 % kveld og helg, og jeg og pappaen så hverandre omtrendt ikke. Vi møttes i døra for å bytte... SKikkelig kjedelig og det gjorde vi i kun 10 måneder, da var det nok. Så var jeg så heldig at jeg fikk en dagstilling som sykepleier i en spesialbarnehage!! Stor familielykke =)
Jobben er, må jeg innrømme, ikke fullt så utfordrende som nyfødt intensiv, men det er likevel en veldig hyggelig arbeidsplass som passer godt på de ansatte. Og hverdagen går rundt og vi har fri sammen!
Nå er jeg jo i permisjon, blir spennende å se hvordan det blir å jobbe igjen med to små... Det er heldigvis leeenge til =)
Ha en fin tirsdag! Ellen
Ja det er mye som forandrer seg når man får barn gitt.
Jeg har stort sett alltid hatt kontorjobber med fleksitid, og tidligere passet det meg ypperlig å jobbe 9-17. Sov lenge, spiste sene middager, gikk turer med hundene sent på kvelden, så film til langt på natt osv..
Kan vel ikke si det samme om livet mitt nå.
Nå dreier vel stort sett alt seg om å få så mye tid med Daniel som mulig, og jeg synes jobben tar altfor mye av den.
Skulle gjerne jobbet 60% og hatt kortere dager for å kunne hente mye tidligere.
Føler jo at all kvalitetstid tilfaller barnehagetantene, og det var jo ikke det jeg ville.
Trodde ikke jeg kom til å bli sånn, men jommen har jeg blitt til en wannabe hjemmeværende husmor!
Legg inn en kommentar