Hell og lykke

Her i Thailand har de sånne fine lyslykter som man sender opp i luften for lykke. Jeg syntes det var SÅ hyggelig da onkel Thomas fortalte at han hadde sendt opp en lykt før vi kom, for at Daniel skulle bli frisk nok til å reise. Jaja, jeg er egentlig ikke så overtroisk, men når det kommer til stykket, så er jeg visst litt overtroisk allikevel..

Kvelden før onkel Thomas skulle reise, fant vi ut at vi skulle sende opp en ny, for at Thomas skulle få en trygg reise hjem igjen. Da de var utsolgt , ble vi enige om at vi skulle sende opp en for Thomas kvelden etter. Jeg må bare innrømme at det gikk helt i glemmeboka - hysj, hysj - han kom seg da trygt hjem allikevel!

I kveld kom jeg plutselig på at vi måtte sende opp en for god lykke for vår tur hjem i morgen. Vi fant en butikk som hadde de, og jeg fant plutselig ut at vi måtte ha tre lykter - en for vår tur hjem - en for Thomas og hans nye kjæreste - og en for en venninne som er gravid og som har det vanskelig om dagen.

Jeg tenkte at det tryggeste måtte være å sende opp den for Thomas og kjæresten først - det er da tross alt liv som står på spill i de to andre sakene, og jeg følte at den første var mest risikabel. Det var bare såvidt vi fikk den avgårde, med litt assistanse fra en som jobbet på restauranten ved siden av. Det var igrunn ikke den beste dagen vi valgte å sende disse lyktene avgårde på, siden det er en del vind i dag.

Den neste lykten var for at vi skulle komme oss vel hjem. Vi slet og slet og slet med å få den avgårde, og til slutt sluttet den bare å brenne. Uff og huff - jeg som ikke er så glad i å fly fra før.. Jeg fant ut at den neste lykten også måtte være for at vi skulle få en trygg tur hjem. Etter mye om og men, og litt hjelp fra noen tyske (?) turister fikk vi den avgårde. Så begynte den å synke igjen, og spenningen bygde seg opp på stranden. Plutselig steg den i været på nytt, og vi fikk en stor applaus fra alle tilskuerne på de forskjellige restaurantene rundt.

Da vi var på vei tilbake til hotellet sa jeg til pappaen til Daniel (som kanskje ikke er like happy med all oppmerksomheten vi fikk på stranden) at jeg bare måtte kjøpe en til for å sende opp for min venninne. Jeg sendte min kjære opp på hotellet, og tok med meg Daniel for å sende opp enda en lykt. Denne gangen hadde de bare en større type enn den vi kjøpte første gangen.
Jeg tuslet ned på stranden nok en gang, og tente opp lykten. Da jeg trodde at den begynte å stige slapp jeg den, men den falt ned igjen med en gang - og siden jeg sto litt nære vannet kom den såvidt nedi. Dermed var den for våt for at jeg klarte å få den avgårde.

Jeg er selvfølgelig ikke en dame som gir meg så lett, så jeg tuslet på nytt opp til butikken som solgte lyktene, og sa at jeg måtte ha nok en lykt. Jada, med Daniel på armen tuslet jeg på nytt ned til stranden, og gjorde nok et forsøk. Denne gangen stoppet et fransk par og en argentiner som lurte på om jeg ville ha litt hjelp. Plutselig fikk lykten skikkelig fart og fløy opp i luften. Og hva skjer?? Vi har oversett noen trær som lener seg utover, og lykten treffer opp i den ene greina. Men lykta gir seg ikke så lett, og klarer å finne veien forbi - så fyker den opp i luften høyt, høyt, og mye bedre enn de andre lyktene vi fikk avgårde. Det må da bety at alt går bra til slutt for min venninne??!!

Jeg kunne ihvertfall endelig tusle glad og fornøyd tilbake til hotellet for å få lille i seng - life is good!