Sent i går kveld landet vi på Gardermoen, etter noen fine dager i Polen. Vi reiste som tidligere nevnt til Warszawa, og kjørte noen timer mot grensen til Hviterussland. Det gikk overraskende bra med all bilkjøringen, og Daniel var i veldig godt humør hele veien. Sikkert mye takket være mormor som satt i baksetet sammen med han ;)
Vi kjørte langt om lenge for å finne hotellet vårt, og måtte til slutt betale en taxisjåfør for å finne frem. Hotellet lå langt ute i skogen ved en liten innsjø, og så nesten ut som et spøkelseshotell da vi kom. Inne var det store, fine saler, og masse utstoppede dyr. Daniel løp rundt seg selv og ropte "bæææ, bæææ, bæææ".Vi var de eneste gjestene på hele hotellet, som visstnok er et typisk sommerhotell.
Måltidene de serverte var helt utrolige. SÅ mye mat at vi nesten ikke visste hvordan vi skulle forholde oss til det. Det er jo litt flaut at det nesten ikke ser ut som vi har rørt den gode maten når vi er stappmette.
Dåpsdagen våknet Daniel selvfølgelig med disse øynene, herlig!
Før dåpen var vi en tur på besøk hos Kornelius sin mormor og morfar. De bor på en liten gård sammen med Kornelius sin tante, onkel og kusine. Det er utrolig spennende å se hvordan folk bor i andre land, og få et innblikk i deres hverdager. I Polen er de SÅ utrolig gjestfrie, og vet ikke hva godt de kan gjøre for sine gjester. Veldig koselig!
Kirken for dåpen var stor og utrolig fin. Polen er et Katolsk land, og de har et sterkt forhold til sin religion. Prekenen ble holdt av tre prester, to "lærlinger" og flere små hjelpegutter. Selv om mye er likt hvordan vi har det i de protestantiske kirkene, så var det også en del som var annerledes.
Stolt fadder til verdens fineste Josefine! Vi endte forresten med at Josefine sin tante i Polen ordnet dåpsantrekket der. Siden kirkene i Polen er såpass kalde, fant vi ut at det var best å kjøpe et sånnt ferdig sett for vinterdåp som de hadde der. Josefine ble veldig fin, og holdt i tillegg varmen godt.
Etter dåpen spiste vi masse god mat på hotellet vårt, sammen med resten av Josefine sin familie. Daniel fikk seg en god venninne, som han løp rundt med hele ettermiddagen. Hun het Carolina, og var godt opp i skolealder. Morsomt å se at han har det så gøy sammen de eldre barna, og deilig for mor at man ikke trenger å underholde han selv hele tiden.
Noe av det aller beste med å være ute på reise er å komme hjem igjen. Det var SÅ deilig å komme hjem til pappaen til Daniel, som dessverre ikke kunne være med på tur denne gangen. I dag har vi endelig fått tilbake internett også. Og hva tror dere problemet var?? Joda, en nabo hadde fått montert internett, og montøren deres hadde bare nappet ut vår ledning. Takk for det..
1 kommentar:
Så artige bilder. Skulle gjerne likt å være der.
Legg inn en kommentar