Man hører ofte folk si at hver alder har sin sjarm. Jaja, jeg skal ikke nekte for at man kan finne en viss sjarm hvis man legger godviljen til, men jeg vil påstå at noen aldre er mye bedre enn andre!
Vi var som mange vet heldige og fikk en rolig og blid gutt. Jeg må derfor si at det første året virkelig var fantastisk!! Når jeg ser på bildene av Daniel fra hans første år, så smiler han på nesten hvert eneste bilde. Herlig!!
Så fylte lille sitt første år. Jeg har så og si ingen erfaring med barn fra tidligere, og må innrømme at jeg trodde at barna skulle skjønne både det ene og det andre når de er 1 år. Det føltes som om lille skjønte svært lite, og i tillegg var han nok frustrert for at han enda ikke hadde lært seg hverken å gå, eller å snakke. Han ble veelig utålmodig hvis vi var hjemme, og mamma og pappa holdt på å bli gal av sutringen der en stund (ute blant andre folk var han alltid blid og fornøyd. Snakker vi sosiopat??).
I tillegg, så begynte han å kaste maten på gulvet når han skulle spise. Ikke bare når han var mett, men helt på måfå. Finnes det noe mer irriterende??
Nei, takke meg til at han har blitt større og skjønner mer! Like før han begynte i barnehagen merket mor at det begynte å gå seg til igjen (altså rundt 15 mnd). Da sa han plutselig ifra innimellom når han trengte ny bleie, løp rett til badebaljen hvis vi spurte om han ville bade og rett til stolen sin hvis vi spurte om han ville spise. Vi har til og med fått skryt fra barnehagen fordi han er en av få som ikke kaster maten sin på gulvet(!).
Nå kan jeg be han om å hente ting som ligger rundt omkring, og han husker hvis han f.eks nylig har mistet noe under senga. I går når pappa hvilte fikk jeg han til og med til å gå bort og banke på døren og rope "pappa!". Og best av alt; han klarer å bruke en q-tips selv, så nå trenger jeg ikke å tenke på å vaske ørene hans lenger ;)
Nå som han endelig er ordentlig frisk igjen og, merker jeg at det gode gamle humøret hans også er tilbake. Det er så deilig å ha gode gamle Daniel tilbake, i en klokere utgave!!
Jaja, jeg vet at man ikke skal bruke q-tips. Men jeg må innrømme at jeg er en av de som er avhengig av dette selv. Daniel har tydeligvis sett hvordan det skal gjøres, og er i ekstase hvis han får tak i en q-tips... På bildet er han i dyp konsentasjon. Man må jo konsentrere seg for å treffe riktig!
9 kommentarer:
De er så like disse guttene våre at det er helt skremmende.
Jeg kunne byttet ut navnet Daniel med William og postet dette selv. Eneste her som ikke har full klaff er dette med å hive mat i gulvet. William var mer glad i å plukke maten av fatet eller ut av munnen og gni den ned i bordet, men det har heldigvis gått seg til.
Måtte le da jeg kom til dette med q-tips, for W gjør nøyaktig det samme. Brukte q-tips kan ikke kastes i det vanlige søplet på badet for da går lille og henter de og pakker de i ørene, og det syns jeg både er ekkelt og skummelt...
Ha en fin dag med den herlige lille gutten din :D
Å -jeg kjenner meg SÅ godt igjen! Tror dette er en fase mange skal igjennom og akkurat nå er Aksel der! 13 mnd og syter, sutrer, klager og hyler over omtrent alt! Må innrømme at jeg skal legge en hel del godvilje til for å finne sjarmen ved det....
Han som egentlig er verdens blideste gutt... Godt vi har en fra før, så vi vet at det går over, men jammen er det litt slitsomt nå.
Kjenner meg veldig igjen.
Når hun begynte å gå, så kom språket og nå føler jeg hun forstår veldig mye.
Nå er hun inne i en fin alder, men er enig i at ett-årsalderen her også var litt sånn sutrete gitt.
Ja jeg kjenner igjen en del her jeg også, bare at det med matkastingen F... ikke gir seg. Jeg var mildt sagt fortvilet da gulvet var nyvasket sist, henta barna i barnehagen så var her fullstendig bomba igjen.
Men du, som hver alder har sin sjarm så har hver alder sine utfordringer. Og dette med maten blir nok ikke det verste du opplever;) De blir nemlig både mer sta og utspekulerte etterhvert, og lærer seg aaakkurat hvilke knapper de skal trykke på.
Men du, skal vi finne på noe en dag? Er alt for lenge siden. Kanskje vi kan dra på Tøyenbadet med småttisene eller noe sånt? Jeg er fleksibel på hvor og når, må bare tilpasse det til når Magnus jobber
Siv: Huff ja, jeg tenkte på å skrive noe om det.. Nå er det bare å glede seg til trassalderen setter inn for fullt (hjelp)! Best å nyte tiden nå, så får man bare ta det når det kommer ;) Og det hender en gang i blandt at han kaster mat på gulvet enda her og, men stort sett går det fint.
Vi er mer enn gjerne med på tøyenbadet en dag. Jeg er opptatt denne uken, men kanskje vi kunne funnet en dag i neste uke? Vi kan jo meldes nærmere!
Forresten, godt å høre at det er flere som føler det på samme måte! :)
Marianne: Hold ut, det er snart over!
Hehe, Emilie er nå 19 måneder og det sutres og kastes mat på gulvet ved jevne mellomrom fortsatt, så jeg er litt usikker på om hun har evnen til å la det passere... Kanskje hun tar alt nå så slipper vi billig unna 2-årstrassen.... håper det. Ønsker dere en tipp topp uke. KLEM
Hehe..... Det er slitsomt når det står på. Det virker som dere har vært veldig heldig med Daniel ja.
Vi har også hatt våre perioder hvor vi har hatt vanskeligheter med å finne denne sjarmen. Merket det spesielt mellom 10-13 mnd.
Nå forstår han mer av hva vi sier til han, men det er litt av ett temperament på gutten. Er ikke mer enn en time siden jeg krabbet rundt på gulvet for å få på han klærne;-)
Jeg håper som Mariann at vi slipper unna den verste 2-3 års trassen.
og jeg må si at Daniel er flink når han klarer å manøvrere denne q-tipsen inn i øret selv. Det krever en bra motorikk.
Ha en fin dag!
Klem
Kjenner meg godt igjen, jeg også! Mye sutring rundt ett-årsalderen og fram til rundt 15 mnd. Nå i det siste har det løsna veldig, både med språk og motorikk.
Det nye nå, er at han har blitt veldig klar over hvilke klær som er hans, og hvilke som ikke er det. Han skal derfor ha seg frabedt å få på den nye lua eller bodyen som mamma har kjøpt. "Den er jo ikke min!", "Nei, body, nei" kunne høres fra stellebordet her en morgen, og hans far kom ut fra soverommet litt seinere og sa "Han ville ikke ha på den nye bodyen, hørte jeg". Det passer jo fint nå som vinteren kommer og han trenger nye og tjukkere klær stadig vekk...
Men ellers er det meste mye enklere. Han er flinkere til å pusle for seg selv, og synes for eksempel det er stor stas å kaste ting i søpla. Dessverre er det ikke bare søppel som går den veien, så det gjelder å passe på før søpleposen forsvinner ut av huset... :-)
Legg inn en kommentar