Litt drama i hverdagen og tur på legevakta

I natt har det ikke vært så mye søvn her i heimen. Og siden Daniel fortsatt hadde feber da han våknet, ble det ingen tur i barnehagen i dag. Vi tok livet med ro her hjemme, og hadde akkurat satt på en cd med barnesanger som vi tullet og lo til da lille plutselig ble helt stiv og begynte å rulle med øynene. Jeg skjønte med en gang hva som skjedde, selv om jeg aldri har sett et feberkrampeanfall selv.
Han begynte raskt å riste i både armer og ben, og var helt borte. Jeg løp rett ut, for å få han i kald luft, og satt utenfor døra her i bare trusa og en singlet (haha, for et syn.. Heldigvis kom det ingen forbi som så meg, tror jeg ihvertfall..). Jeg hadde ikke klokke, men jeg tror det varte i ca et par minutter. Jeg løp også inn og hentet paracet, som jeg ga så snart anfallet begynte å avta.
Etterpå var han lite kontaktbar i ca fem minutter, før han begynte å åpne øynene litt og kom med noen lyder. Siden jeg visste at førstegangs anfall med feberkramper alltid skal sjekkes ut, ringte jeg straks til legevakten. De sa at det bare var å komme ned med en gang. Så da var det bare å hive på seg noen klær, og bestille en taxi.

På legevakten fikk vi komme inn med en gang, og etter en liten konsultasjon fikk vi komme rett på barneavdelingen. Mens vi satt der og ventet, begynte Daniel å kvikne til litt igjen. Og da legen kom for å hente oss, sto lille og lekte med en bil på venterommet.
Alle prøver var fine, og mor fikk masse skryt for håndteringen av anfallet. Jeg måtte innrømme at jeg var passelig skjelven etter anfallet, men jeg klarte ihvertfall å holde hodet kaldt.
Akkurat da vi fikk beskjed om at vi bare kunne reise hjem igjen, kom pappaen til Daniel for å møte oss. Så nå er både mor og far hjemme, mens Daniel sover formiddagsluren sin på rommet <3
Jaja, da ble det ihverfall ikke aktuelt å dra i det møtet jeg skulle på i dag.. Legen var forresten usikker på om det var forkjølelsen eller MMR vaksinen som er skyld i feberen. Infeksjonsprøvene hans var bare såvidt forhøyet, og han hadde ihvertfall ikke hals-, lunge- eller ørebetennelse. Uansett får vi krysse fingrene for at han blir raskt frisk igjen!

For de som er interessert, legger jeg ved litt info om feberkramper (hentet fra legevakten):

Feberkramper kan oppstå når temperaturen stiger raskt. Det er vanligst hos små barn og babyer. Barnet "blir borte", man får ikke kontakt med det og det kan ha sitringer eller kramper i kroppen. Ofte puster ikke barnet så bra under anfallet og det kan virke blått på leppene og bli helt slapt. Anfall med feberkramper virker svært dramatisk, men går oftest raskt over. Uansett tilstanden etter krampene skal man ta med barnet til legeundersøkelse.

Behandling
Den viktigste måten å stoppe feberkramper på er å senke barnets høye kroppstemperatur. Enklest og hurtigst er det å kle av barnet helt og vaske det med en lunken, fuktig klut fra topp til tå. Dessuten kan man gi et febernedsettende middel, for eksempel paracetamol stikkpille.

Dersom anfallet ikke stopper i løpet av kort tid kan man sette medikamenter i endetarmen mot krampene (f.eks. stesolid). Slik behandling skal alltid avtales med lege på forhånd. Pass på å klemme sammen tuben ordentlig slik at væsken kommer inn i endetarmen, og slipp ikke taket før tuben er tatt ut av endetarmen (medisinen kan suges tilbake inn i tuben hvis man slipper for tidlig).

Undersøkelse
Barn som har hatt feberkramper skal alltid undersøkes av lege snarest mulig. Legen vil lete etter årsaken til feberen, og forsøke å utelukke andre årsaker til kramper. Hvis legen finner tegn til bakterieinfeksjon vil barnet oftest få antibiotika. Ofte har barnet en virusinfeksjon, og da hjelper ikke antibiotika. Iblant blir barnet innlagt til observasjon på barneavdelingen.

Feberkramper arter seg på samme måte som epilepsianfall. Det er derfor ofte aktuelt å henvise til barneavdeling for utredning med tanke på epilepsi.

Forebyggende tiltak
Hvis barnet igjen får feber kan man forebygge mot nye krampeanfall. Anfallene utløses av rask feberstigning til over 39 grader (bruk termometer).

•Sørg for at barnets rom er kjølig (ca 18-20 grader) og at barnet ikke er unødig varmt påkledd. Pyjamas/natt-tøy og et tynt laken er nok.

•Når feberen stiger blir barnet blekt, fryser og skjelver. I denne situasjonen skal man ikke pakke inn barnet i varme klær og tepper, selv om barnet fryser. Tegn på at temperaturen er på vei ned igjen er at barnet svetter og har røde kinn.

•Gi gjerne barnet febernedsettende middel (f.eks. paracetamol).