Er det ikke det ene, så er det det andre...

"Nei, nei, nei!!!", sier jeg altså.. Tre dager rakk gullet å være i barnehagen etter at han var syk, så er det påan igjen. I morges da jeg kom inn til Daniel, så hadde han kastet opp i sengen. Det var bare å få han i dusjen og strippe senga. Men siden han virket å være i kjempefin form, var jeg litt usikker på om han kanskje bare hadde hostet så han kastet opp.
Jeg ringte derfor barnehagen og spurte om de syntes at jeg skulle holde han hjemme. De kunne melde om at det var en til på avdelingen som kastet opp i dag, så de syntes det var fint om Daniel kunne være hjemme. Fem minutter senere kastet Daniel opp utover hele teppet i stua (yes, det er sånn stoort teppe av vevd hamp eller liknende. Heelt håpløst å få vasket ordentlig).

Jeg må bare si det; omgangssyken er virkelig pesten selv! Jeg hater å ha omgangssyken, og er tydeligvis veldig disponert for å få den. Selv om jeg vasker hender til den store gullmedaljen, så får jeg denne sykdommen hvert eneste år. Og jeg blir ikke bare litt syk, jeg blir helt slått ut, og føler at jeg er døden nær. Ikke tull altså, jeg vil heller føde enn å ha omgangssyken!

Så nå går jeg her og spriter hendene i tide og utide. Ikke at jeg tror det hjelper akkurat, når lillegutt sikler over hele ansiktet mitt mens han leker og er så fornøyd. Vanligvis så pleier jeg å holde god avstand til folk jeg vet har omgangssyken, men det er jo umulig når det er ens eget barn på 1 år som er syk.

Jaja, jeg hadde jo planlagt å ha den store vaskedagen i dag, siden det er fridagen min. Det er bare det at det eneste jeg rekker å vaske nå er oppkast og masse klær... URK!