Hurra for den fineste gutten i hele verden!!

Tenk at vi skulle være så heldige og få den fineste og snilleste gutten i hele verden for ett år siden!! Gratulerer med dagen Daniel!!

Det har vært et fantastisk år som har gått. Det aller beste i mammaen til Daniel sitt liv ihvertfall. Vi var jo heldige og fikk et rolig barn, så jeg må si at jeg syntes ikke at det var så stor overgang som alle skal ha det til. Jeg synes heller ikke at denne babyperioden har vært så slitsom, det har stort sett bare vært koselig og fantastisk fint. Jeg gruer meg mer til trassalder og ungdomsopprør (selv om vi selvsagt har bestilt at Daniel skal være snill og rolig da også) ;)

Det er så utrolig morsomt å følge utviklingen til disse små. Nå klapper han av fryd med en gang man synger en sang, vinker så snart han ser at noen kler på seg for å gå, peker og sier "der" så snart han ser en lampe eller noe annet spennende og går som en vind med gåtralla.

Jeg må innrømme at jeg hadde trodd at han skulle gå før han fylte 1 år, men nå tror jeg enda at det er en stund til han går. Mor kommer til å måtte skjule skuffelsen så godt hun kan den dagen han tar sine første skritt, akkurat som jeg må i fremtiden hvis han bare kommer på landslaget i fotball, men ikke blir tidenes yngste kaptein ;)

Og ja, han sier mamma og noe som ligner på pappa. Men bare som babling... Til mammas store irritasjon.

Noe av det verste som finnes her i verden er visst å kle på seg, å skifte bleie og å pusse tenner. Ellers er han som oftest i kjempehumør. Jeg får ofte spørsmål ute om han alltid er like blid, og det er han faktisk.

Hvis man ønsker oppmerksomheten hans, eller vil at han skal komme fort, så er det bare å åpne oppvaskmaskinen, døra til badet eller å ta frem pcèn. Da kommer han i vill fart og skal "hjelpe til". Noe som innebærer at han skal dra ut ledningen på pcèn, trykke på alle tastene osv. Vi liker å kalle han en liten terrorist i disse tilfellene ;)

Jeg vet ikke om jeg skal si dessverre, eller hurra, men han er faktisk ikke særlig interessert i tv. Kun et halvt minutt av gangen hvis det er lottotrekning eller noe annet spennende. Nei, da er det mer spennende med dekoderen. Den er det jo flere knapper man kan trykke på og et kort man kan dra i.
Ja, hvorfor kjøper man egentlig leker til de små? De elsker jo alt fra fjernkontroller og mobiler til sine egne sko og papir (ja, papir kan man jo rive i mange små biter og spise). Bøker er også en slager her i gården da, og han kan sitte alene leenge og titte i bøkene sine.


Og til alle som har vært så snille å sende gave i posten, så har vi dessverre ikke fått de enda. Eller det har kommet en pakke. Men siden mammaen til Daniel var så lur at hun tenkte å vente med å gå på postkontoret til lørdagen, i tilfelle det hadde kommet noen flere pakker da, så har vi ikke fått noen pakker i hus. For de som ikke har fått det med seg, så er postkontoret stengt på 1. mai. Haha.. Det verste er at gaven som mammaen og pappaen til Daniel har bestillt på nett, ikke er i hus enda heller. Det er godt han bare blir ett år og ikke skjønner noe av greia, ellers hadde han blitt blodig skuffet...