søndag 16. mai 2010

Dagen jeg ikke hadde trodd at skulle komme

Jada, alle sier det; "når permisjonen begynner å nærme seg slutten, så gleder du deg til å begynne på jobb igjen!". Jeg må innrømme at jeg ikke trodde på denne påstanden, og har ikke merket noe til dette i det hele tatt foreløpig. Plutselig i dag, fikk jeg en følelse av at det hadde vært deilig om Daniel skulle begynne i barnehage snart. For å si det enkelt, så er det en liten kar som kjeder vettet av seg hvis man er hjemme hele dagen. Og han legger heller ikke skjul på det..


Jada, han kan se ut som uskyldigheten selv. Man skulle ikke tro at dette var en bitteliten terrorist ;)

1 kommentar:

Bine sa...

Gjett om jeg kjenner meg igjen da!! Det blir sikkert kjempegodt for hele familien med barnehagestart og jobbstart ;) Uvant, men de krever sannelig mer når de blir større ja, og det er ikke alltid like lett å tilfredsstille alle behovene til en 1åring, hehe ;) Der tenker jeg barnehagen kan gjøre nytten sin mens mamman tjener litt til melk og brød, så får en heller nyte familietid til det maksimale når alle er hjemme :)
Lykke til med oppstart hverdag!

-og ha en fin 17.mai!