Sliten mams

Æsj, jeg liker ikke helt å innrømme for meg selv at jeg er sliten. Men i dag føler jeg meg helt utmattet.. Jeg har ikke helt følt meg 100% i slaget i det siste, og så har det gått i ett. Så i dag måtte jeg kaste inn håndkleet og dra hjemover etter noen timer i byen sammen med Eirin og Helene.

Vanligvis pleier jeg nesten alltid å gå hvor enn jeg skal i byen, men i dag bestemte mor seg for å ta trikken. For sikkerhelts skyld bestemte jeg meg for å gå av på holdeplassen over der vi bor istede på den under, som vi vanligvis bruker. Den over er det litt lenger å gå fra, men jeg tenkte at det var deilig å gå nedover i stede for oppover.
Rett før holdeplassen stoppet trikken på rødt lys. Jeg gjorde Daniel og meg klar for å gå av, og ventet på at trikken skulle stoppe. Men hva skjedde?? Trikken bare kjørte videre.. Det viste seg altså at holdeplassen var foran lyskrysset, så når vi sto på rødt lys, var vi faktisk på holdeplassen. Tilfeldigvis var det ingen andre enn oss som skulle hverken av eller på, så da var det jo heller ingen dører som åpnet seg.

Er det ikke typisk at sånne ting skjer når man er sliten?? Da jeg var gravid tok jeg feil trikk en dag jeg var helt ferdig etter en tur i byen, og endte med å gå en halvtime for å komme meg hjem. Da var det ikke langt i fra at den høygravide begynte å grine der hun gikk, hehe..

Jaja, da er det jo deilig å tenke på at det bare er en uke til vi reiser på ferie. Weee!! Nå skal Daniel og jeg snart kjøre til Daniel sin mormor og morfar, hvor vi skal sove over. I morgen skal vi nemlig til Fredrikstad for å pynte leiligheten som skal legges ut for salg, og ha møte med noen meglere. Jeg skal sy en pute i kveld, så da må jeg låne mormor sin symaskin. Dessuten er det litt kortere å kjøre fra mormor og morfar, så da trenger vi ikke å stresse i morgen formiddag :)

Jeg har forstått at noen lurer på hva slags leilighet jeg skal pynte. Det er min leilighet fra før jeg traff Erling, som jeg har ventet med å selge pga. finanskrisen osv. Det er også litt av grunnen til at vi tør å dra til Australia, nå som vi ikke har særlig med penger. Vi håper, håper, håper at det skal bli litt til overs etter at lån er nedbetalt når leiligheten er solgt. Kryss fingrene for oss!