Da Daniel ble født var han en liten knirker. Han lagde høye knirkelyder stort sett mesteparten av natten. Dette var selvsagt veldig søtt, men også noe irriterende når mor og far skulle sove. Her om dagen begynte Erling og jeg å snakke om dette, og plutselig slo det oss at han ikke knirker lenger. Jeg aner faktisk ikke når han sluttet med dette, men det er nok ihvertfall en god stund siden.. På bildet sover han søtt på pappa sitt fang, ca tre uker gammel.
1 kommentar:
Da Zara var liten (mindre..) pleide vi aa si at hun knirka naar hun grynte/graat! Saann rett foer hun begynte aa graate liksom. :) Saa koselig bloggen din er! Han er saa nydelig!
Legg inn en kommentar