Daniel sin første flytur

I dag reiste Daniel og jeg til Evenes. Daniel har altså tatt sin første flytur :) Daniel er en stille og rolig kar, så jeg regnet på forhånd med at det skulle gå bra. Min største bekymring var vel egentlig at han etter 5 dager uten å bæsje skulle slippe en real ladning oppover ryggen og utover klærne på flyet.
Mamma kjørte oss til Gardermoen og tok bildet over før vi gikk gjennom sikkerhetskontrollen. Jeg hadde altså med meg stelleveska og pcèn som håndbagasje. Sikkerhetskontrollen gikk veldig fint, bortsett fra at jeg glemte å snu meg og vinke til mamma som sto og kikket etter oss...

Vel inne gikk jeg innom kiosken og kjøpte med en baguett, farris og se & hør. Jeg vandret bort til gaten og følte meg litt overlesset; med de to veskene, en på hver skulder, daniel på magen, jakka over armen og farris og baguett i hver hånd. Jeg fikk satt meg ned og spist litt. Så kjente jeg at jeg måtte tisse... Hmm.. Hvordan skulle det gå til? Mitt første problem på turen. Jeg fant meg en tralle til å putte alle tingene mine på og fant en handicap-do. Første problem løst!

Vi går så ombort i flyet. Selvfølgelig har jeg fått plass helt bakerst og må gå sidelengs gjennom hele flyet, pga veskene jeg har på hver skulder. Vel fremme er det ingen som viser tegn til å hjelpe meg med å legge ting opp i hattehyllen. Nei, nei.. Jeg ordner meg selv.
Heldigvis sitter vi mot midtgangen, og setet ved siden av oss er ledig. Det gir meg rom til å sette Daniel fra meg mens jeg rigger til stellevesken foran meg.

Så kommer flyvertinnen med belte og redningsvest til Daniel. Hva er liksom greien med redningsvestene til småbarn?? De er jo som en kjole uten stropper mellom bena. Ungen kommer jo til å synke som en stein mens redningsvesten ligger igjen og flyter på overflaten! Jeg satser på at vi slipper å bruke den noen gang.

På vei opp ammet jeg. Daniel var kjempefornøyd og viste ingen tegn til vondt i ørene eller liknende. Vel oppe leser vi litt i se & hør før han blir litt utålmodig og må få stå i fanget mitt. Det er da jeg hører det.. Det braker i buksa. Neiii!!! Mitt andre problem! Selvfølgelig står akkurat flyvertinnene ved siden av oss, sånn at jeg ikke kommer meg opp og ut på toalettet. Jeg venter tålmodig og er kjempenervøs for at det skal begynne tyte ut av klærne (ja, jeg har opplevd det noen ganger før). Vel ute på toalettet får vi skiftet en full bleie, det er ikke en flekk utenfor, puh! Jeg må også nevne at jeg selv aldri går på do på flyet, fordi jeg ikke liker og fly, og helst ikke vil sitte alene på do hvis flyet styrter.. Jaja, vi overlevde turen i dag også!

Plutselig sier kapteinen at de har startet innflygningen. Jeg legger Daniel til puppen igjen, og han sovner mens vi lander. Jeg putter han ned i sjalet igjen, og han sover til han blir plassert i bilen til sin morfar :D Snakk om drømmebaby!!



Her sitter Daniel som en prest i setet ved siden av sin mor :) Jeg tror de andre rundt oss var imponert, det var nok av andre babyer som skrek som besatt lengre frem i flyet.