lørdag 12. desember 2015

Ambivalens


Desember er en utrolig koselig måned. Det er mørkt om morgenen og det blir tidlig mørkt om ettermiddagen. Uten dårlig samvittighet kan man kose seg inne med nedtelling til jul og alle forberedelser som hører til. Samtidig så kjenner jeg på en veldig ambivalens i forhold til hvordan julen er. Det er så mye som skjer på alle kanter, og samfunnet er lagt opp til at man skal stresse rundt for å rekke over alt. Det arrangeres tilstelninger i barnehagen, på skolen, på fritidsaktiviteter, på jobben, og blant venner, hvor man mesker seg med kaker og god mat. Ja, og så kjøper vi masse nyttige og unyttige gaver til hverandre. Vi lever jo i et overflodsamfunn hvor vi allerede har det rimelig greit, og i julen skal man liksom toppe det hele.
Er det bare jeg som får vondt i magen av at barna vokser opp med å ha så mye leker at de ikke har oversikt over halvparten av det de eier? Barna våre har nok ikke mye leker sammenlignet med andre på samme alder, men jeg kan kjenne at det vrenger seg i magen når jeg skal rydde på lekerommet. På samme måten kjenner jeg at det vrenger seg litt i magen når jeg pakker inn julegaver til barna og vet at de får enda flere leker. Samtidig så vil jeg jo at barna skal kjenne på gleden ved julen og alt som hører med, og jeg er ikke mindre dobbeltmoralsk enn at jeg synes at det er hyggelig å få gaver selv også. Jeg kan sitte og gremmes over den overfloden vi lever i, men så er det stadig noe nytt jeg ønsker meg. Nå ønsker jeg meg f.eks. gulvteppe til stua, ny spisestue og ny lampe til yttergangen. Jeg lurer på hva mine besteforeldre hadde tenkt om oss, dersom de hadde fått hoppe frem i tid fra de selv var på vår alder!? Eller, jeg tror jeg vet hva de ville ment om det..


Jeg tør jo nesten ikke å si det høyt, men på en måte så både elsker og hater jeg julen. Jeg elsker det koselige ved den, men jeg hater stresset. Jeg elsker det sosiale, men hater overfloden. Jeg elsker å få og å gi gaver, men jeg hater tanken på alt det unødvendige vi gir hverandre. Er jeg helt alene om å føle det sånn??

5 kommentarer:

Kirsti sa...

Er som jeg skulle sagt det selv! Her hjalp det litt at David og jeg ryddet rommet sammen og leverte 2 poser med leker til flyktningene. Var så godt at han hadde modnet såpass at det var greit. Ellers har rampenissen fyllt ytterligere to poser med skrot nå i helgen.

mona sa...

Godt å høre at man ikke er alene ;) Her ga jeg en del leker til barnehagen for litt siden - det er jo en fantastisk deilig følelse å få noe ut av huset... Hoho

Regni sa...

Jeg kjenner på de samme følelsene, og har derfor i år ikke gått bananas med leker til barna (har egentlig ikke gjort det før heller) og fyller heller på med lego friends til størstejenta, mens minste får duplo. Så får de et spill hver og noen småting, men ikke noe sånt plastgreier som bare blir liggende til jeg putter det i en pose og kaster det fordi alle delene er spredt for alle vinder. Tror barna har godt av å forholde seg til mindre leker, min erfaring er iallefall at når jeg ryddet bort alle de smålekene som bare ble strødd utover, og kun beholdt "tema-leker" (barbie, duplo, puslespill, tegnesaker + noen ting til) og plasserte dem ut i ulike deler av huset der de kunne sitte å leke med én ting av gangen, har de lekt mye mer med lekene sine, og de roter heller ikke noe særlig. Ingen av dem har kommentert at de ikke har mye leker, og det har ikke vennene deres heller. Jeg forteller barna at selv om vi kan bruke penger på noe, betyr ikke at det er noe vi vil bruke penger på. Og det ser ut til å ha festet seg, og de forventer ikke lenger at jeg kjøper ditt eller datt til dem uansett mas i butikken. Ønskelister og forventningen i forkant av bursdag og jul er noe av det jeg husker veldig godt fra jeg var liten, og det er ikke noe i veien med at dagens barn også må vente til en anledning før de får nye ting. Julen trenger ikke være noe gavebonanza, men jeg tror mange føler på et slags press for å gi barna den beste julen de kan, og tror at jo flere gaver jo bedre blir julen. For meg blir det viktigste i julen å logge av jobb, epost, legge bort telefonen og bare være sammen med jentene og finne på kjekke ting sammen. Det tror jeg er vel så viktig som en gavehaug under treet på julaften. Dette ble litt langt, men det engasjerer. :-) En kjempefin jul ønskes dere Mona!

mona sa...

Jeg er såå enig med deg, Regni!!! Vi har ikke gått bananas vi heller, men vi må alltid diskutere oss imellom siden pappaen i huset alltid vil gi mye mer enn meg. Vi pleier å bli enige om en mellomting mellom hans og mine ønsker, og så er vi begge sånn halvveis fornøyde :P

Monica Karin sa...

Jeg kjenner den samme følelsen som deg på kroppen.
Takk for ett kjempe flott blogg innlegg, å takk for en fin blogg.

Ønsker deg en fin Jul