Vannkopper og smitte

Jeg tenkte på å skrive dette innlegget for et par uker siden, men så gikk det litt i glemmeboka. I dag hadde en venninne (som er nyretransplantert) delt en status på facebook om dette med vannkopper og smitte, så da fikk jeg den påminneren som jeg trengte..

Da storesøster fikk vannkopper tok jeg det som en selvfølge at hun ikke skulle gå ut og smitte folk, med mindre det var noen som ønsket smitte. Jeg lot henne sitte og vente i bilen når jeg skulle løpe inn og hente storebror på skolen, og jeg handlet etter at jeg hadde hentet storebror, sånn at de kunne sitte sammen i bilen og vente mens jeg var inne på butikken.
Som sykepleier så vet jeg nemlig at vannkopper er veldig smittsomt, og for visse grupper i samfunnet kan vannkopper være veldig farlig - ja, til og med dødelig. Det er derfor de for all del ikke vil ha pasienter med vannkopper inn på venteværelset på legevakten, og det er derfor pasienter med vannkopper blir lagt inn på fullt isolat dersom de må på sykehuset.

Som sykepleier så tenker man liksom at alle holder barna sine hjemme når de er smittsomme med vannkopper. Men etterhvert så har jeg jo skjønt at det faktisk er veldig få som holder barna unna andre folk. Jeg får stadig servert historier om folk som har vært på badeland, på idrettsarrangementer, på ferier osv. mens barna har vært smittsomme. Folk vet rett og slett ikke hvilken fare de kan utsette andre for!!

Så til dere som enda ikke har hatt barn med vannkopper: Vær så snill å hold barnet ditt unna steder hvor det er andre mennesker enn de du på forhånd har avklart smitten med! Du vet aldri hvor du treffer et menneske som har fått transplantert et organ, et menneske som går på cellegift eller mennesker som av andre årsaker for alt i verden ikke vil bli smittet av vannkopper!