Snakk om å gjøre dårlige valg..

Etter litt for mange netter med maks 3-4 timer søvn sammenlagt fant jeg ut at det beste var å slappe av hjemme i dag. Siden far i huset måtte jobbe, har barna og jeg hatt dagen helt for oss selv. Planen var å være litt ute i hagen, og kanskje leke litt med noen nabobarn. Men litt utpå dagen fikk jeg den geniale idèen om at vi trengte å bevege oss litt, og at det kanskje kunne være fint å gå en tur til sentrum for å handle. Turen er bare på et par kilometer, så det er jo passelig avstand for en to- og en femåring.
Turen nedover gikk riktig så fint. Bortsett fra at mellomstesøster begynte å mase om å gå hjem igjen like før vi var fremme. Men da lokket jeg bare med cafè og kanelbolle, og så gikk hun helt til vi kom til parkeringsplassen på senteret. Da ville hun plutselig ikke den veien, ettersom hun mente at det ikke var der cafèen var. Litt lokking og lirking senere var hun med inn på ståbrettet.

Vel inne på senteret gikk vi innom toalettet, før vi inntok cafèen. Selvfølgelig hadde mellomstesøster klart å vekke minstesøster på vei inn, så da var det bare å finne frem matfatet mens jeg inntok et lite kakestykke og en iskaffe. I fem minutter nøt jeg stillheten, mens barna koste seg med kake og bolle. Så begynte de å bli utålmodige, og ville gjerne plage minstesøster som fikk mat og balansere glassene på kanten av bordet. Like greit å helle innpå iskaffen og komme seg videre..

På vei forbi en butikk som selger stearinlys ble mellomstesøster helt i ekstase. Hun spurtet inn i butikken, og begynte å leke med masse lys. Oh my, du føler deg ikke som verdens kuleste mamma når du står som eneste kunde i butikken og prøver febrilsk å overtale toåringen til å bli med ut av butikken uten å lage drama. Heldigvis kom vi oss etterhvert videre, uten å ødelegge et eneste hundrekronerslys.
Siden minstemor tydeligvis ikke var ordentlig mett, og begynte å bli veldig utålmodig, så stoppet vi innom et lekerom. Etter å ha ammet henne sånn at hun virket fornøyd, var det bare å begynne å lirke og lokke for å få med toåringen ut fra lekerommet igjen uten å lage opptøyer. Videre var vi innom to butikker for å handle matvarer og diverse. Mellomstesøster passet på at minstesøster ikke sovnet ved å stadig kose litt med henne som lå i vognen. Så gjennom mesteparten av matbutikken lå minstemor og skrek, sånn at vi fikk godt med oppmerksomhet.

Nå var vi endelig på vei til utgangen, og jeg kjente at jeg begynte å bli rimelig svett. Jeg regnet med at minstemor kom til å sovne fort bare vi kom oss avgårde. Men nå ville mellomstesøster på do igjen gitt. Puh, bare å komme seg til andre enden av senteret og begynne på samme runde igjen. Da vi nesten var fremme ved toalettet insisterte mellomstesøster på at det var inn døra til senterkontoret toalettet var. Minstesøster hadde i mellomtiden begynt å skrike rimelig febrilsk nedi vogna si. Jeg prøvde så godt jeg kunne å overtale mellomstesøster om at toalettet var rundt neste sving, og ikke inn der hvor senterkontoret var. Men hun lot seg ikke overtale før jeg åpnet døra inn til senterkontoret for å se hva som var der inne.
Vel inne på toalettet skrek minstemor som en gal nede i vogna. Jeg begynte å angre bittert på at jeg ikke hadde tatt med meg bæresjalet, og lurte på hvordan jeg kunne finne på å tenke at det var en god idè å ta med seg en toåring og en nesten nyfødt baby på et kjøpesenter. For sikkerhets skyld så ville mellomstesøster etter to ganger på do og to håndvask absolutt på do enda en gang, mens minstesøster fortsatte å skrike febrilsk i barnevogna. Det er da man lurer på om man bare skal klikke helt i vinkel eller hva som egentlig er det beste.

På vei ut igjen var det bare å stoppe innom lekerommet for å amme litt igjen, og starte det hele forfra igjen. Puh, jeg var lykkelig da vi endelig var på vei hjem, og hadde med glede mellomstesøster på ståbrettet mesteparten av veien bare for å komme hjem fortest mulig. Noen ganger gjør man bare idiotiske valg her i livet, haha.. Vi kom oss ihvertfall helskinnet hjem, og storebror mente at vi hadde hatt en riktig så fin dag.

Og tenk, i dag er det en måned siden minstesøster kom til verden. Hvor blir tiden av???