onsdag 8. januar 2014

Vi er vel fremme, og livet smiler!

Det tok sin tid, men vi kom oss til slutt frem til destinasjonen. Ett døgn ble vi forsinket til endelig destinasjon pga alle problemene med dreamlineren til Norwegian. Litt kjedelig å miste en dag av ferien, men det skal vi nok overleve fint!


De små hadde med hver sin Trunki koffert som håndbagasje. Koffertene fikk de til jul av bestemor, siden de sto høyt på ønskelisten. Koffertene var fulle av alt som trengs når man skal ut og reise med små; Smoothier, bokstavkjeks, blåbær, frukt, aktivitetsbøker, fulladet ipad, tegnesaker, noen små leker, pledd, ekstra skift, tannbørste og tannkrem, pysj, hodetelefoner til å bruke på flyet og sikkert noe mer som jeg ikke kommer på i farten. Koffertene var geniale med tanke på at barna ble dratt etter oss over alt. Men de var upraktiske siden alt raste ut hver gang vi skulle åpne de og hente ut noe inni der.


Da vi våknet den morgenen vi skulle reise, sjekket vi sidene til Oslo lufthavn. Der sto det allerede at flyet vårt var mye forsinket. Norwegian selv hørte vi ikke noe fra før de sendte oss en sms to timer før opprinnelig avgang, med beskjed om nytt tidspunkt og at vi måtte møte opp til vanlig tidspunkt hvis vi ikke fikk beskjed om annet. Etter en god halvtime i telefonkø fikk vi imidlertid bekreftet av vi kunne vente noen timer til med å reise til flyplassen. Der ble det allikevel lang ventetid, siden flyet ble ytteligere forsinket. Heldigvis kom vi oss ikke forbi passkontrollen før beskjeden om at flyet var mer forsinket kom. For der var det visst meget sur stemning for de som var innesperret i flere timer uten tilgang på noe ordentlig mat... Ja, for har man først gått inn - så kommer man ikke ut igjen!!
Siden flyet var så mye forsinket endte vi opp med en ren nattflygning. Det var veldig praktisk med tanke på at barna sov store deler av turen. Så reisen gikk igrunn veldig fint - når vi først kom oss avgårde. Ellers var det ett og annet som man kunne sette fingeren på, noe av det er nevnt i følgende innlegg, som er skrevet av en jeg kjenner godt ;)

"Det ordner seg for tålmodige sjeler. Kl. 00.55 lettet vi fra bakken på Gardermoen, og det ble forsåvidt en udramatisk flytur. Nå ble det jo ikke en Dreamliner som vi hadde betalt for, men en trofast arbeidshest av en Airbus. Må ha vært utrolig fett å reist med den den gang den den var ny en gang rundt 1977. Crewet var helt greit, profesjonelt likegyldig. 

Etter mange timer venting var det deilig 
å få en varm vaskeklut å friske seg opp med. He he, neida vi fikk ikke noe annet en en beskjed fra en kaptein som på engelsk med russisk aksent sa vi skulle være i lufta om fem, max ti minutter. Og 55 minutter senere var vi akkurat det. Siden fasten seatbealt av uviss grunn ble stående på i rundt førti minutter etter avgang, ble det en stor lettelse for flere enn meg da vi endelig kunne besøke toalettfascilitetene. Kunne konstatere at gaffatape også har bruksområder i luftrommet, da deler av innredningen på toalettene ble holdt sammen av denne vindundertapen.

Vi hadde betalt hundrevis av kroner for å innta en bedre middag i ti kilometers høyde, så rent prinsipielt holdt jeg meg våken til den ble server rundt 02.30. Nice & Tasty kalles matopplevelsen til Norwegian. Strange & nasty er min dom.
Kyllingen som ble mitt valg svømte i et hav av noe som så ut som grønt atomavfall. Men heldigvis smakte det mer som vanlig avfall. Coleslaw var det litt overraskende følget til den grønne currykyllingen. Coleslawen luktet og smakte det samme; tapetlim! Men en liten tommel opp for sjokoladekake-brownie varianten som var avslutningen på middagen.

Siden jeg uansett sover dårlig på flyet tenkte jeg å kaste meg over underholdningstilbudet på flyet. Hadde jo en skjerm i seteryggen foran meg. Men siden det ikke ble utdelt to-pins høretelefoner og heller ikke mulig å kjøpe det, så ble det en lydløs opplevelse. Like greit det. For man kunne ikke besteme selv hva man fikk se og når man fikk se det. Det ble tilbudt to visninger: først fem minutter av filmen "the kings speak" med Colin Firth, tekstet på portugisisk, og med en billedkvalitet som om det var brukt en bordantenne til mottak. Men stort sett gikk det i en slags dokumentar hvor mange menn med bart pekte på plansjer, gammeldags PC-skjermer. Og stadig kom det bilder av et kretskort som ble loddet. Så tror kanskje det var en discoverydokumentar fra rundt 1989, kunne vært noe sånt som: "slik lager man kretskort".
Siden bildene kom med ujevne mellomrom og i ujevne lengder, var det jo litt artig å følge med å se om man kunne lage noe mening ut av det som kom på skjermen. Fikk slått i hjel noen timer slik, og vips landet vi Bangkok rundt kl 17 lokal tid.

Siden Norwegian ikke hadde delt ut immigrasjonskort på flyet, måtte vi fylle ut disse da vi stod foran passkontrollen på flyplassen. Så der fikk man jo slått i hjel en 15-20 minutter til før man kunne konsentrere seg om å rekke det neste flyet man allerede hadde booket om en gang. Etter en halv times hard jobbing fikk vi bokket om billettene nok en gang, og rakk flyet med to minutters margin. Så dermed landet vi i Koh Samui 21.15 lokal tid. Så vi kom oss til resorten vi hadde booket i går, siden vi ikke rakk sluttdestinasjonen. Restaurantene på resorten var stengt men fem voksne og fire småunger fikk mat på en restaurant en femten minutters kjøretur unna. Den første chang-ølen smakte tipp topp.

Så nå gjenstår kun siste etappe til Koh Tao i morgen med båt, og der ankommer vi 15 lokal tid, nøyaktig ett døgn etter vi skulle vært der.

Tenkte siste ord i dette lange innlegget kunne komme fra Norwegian. I middagen på flyet lå det nemlig et visdomsord under kyllingen: "For every minute, the future is becoming the past"


Takk til Norwegian for all ekstra fortid dere har gitt oss det siste døgnet!"


Ellers kan det jo nevnes at vi som familie ikke fikk sitte sammen. Og egentlig skulle de absolutt ha fireåringen til å sitte sammen en fremmed mann under avgang og landing. Han nektet plent, så vi endte med at han fikk bytte sete med naboen på andre siden under avgang og landing. Dette pga. at barn ikke får sitte ved nødutgang. 


Men nå er vi altså vel fremme, og livet smiler. I morgen blir første dagen hvor vi virkelig kan slappe av og nyte livet. To be continued...

5 kommentarer:

Anonym sa...

Så herlig med ferie!! Var selv på Ko Tao for et år siden, og jeg drømmer meg stadig tilbake. Mitt desidert favoritt reisemål! Kos dere, og nyt :-)

Anonym sa...

Huff da! Godt dere kom dere fram! Håper du deler mange bilder med nysgjerrige lesere som også drømmer om en reise til varmere strøk.. :)

Anonym sa...

Nytt ferien!
Anbefaler de veskene som passer inn i Trunki, da slipper du at alt raser ut, samt at du kan ta ut veska og henge den på stolryggen foran så har ungene tilgang på lekene under flyturen :-)
Klem, Marianne.

Pepperkakefjellet sa...

Huff! Dette er jo nesten marerittet når ein reiser med barn! Godt at de endelig er komt fram! Kos dykk!!

Anonym sa...

Endelig!
Glem turen dit- og nyt resten av ferien. -Og vi nyter bildene du legger ut, Monamor!
Klem fra TanteHilde