mandag 16. juli 2012

Søvn


Er det noe vi småbarnsforeldre er opptatt av, så er det søvn. Både barnas søvn og foreldrenes søvn. Før jeg fikk barn følte jeg at jeg trengte ti timer søvn om natten for å føle meg ordentlig uthvilt. Jeg har alltid likt å sitte oppe om kveldene, og synes det gjør vondt i hele kroppen når jeg må stå opp om morgenen. Hvorfor kunne ikke alle vært skapt sånn at man hoppet ut av sengen kl 07 klar for å møte dagen??

Søvnmangel og tidlige morgener var derfor det jeg gruet meg til da vi ventet Daniel. Men så slet jeg med søvnmangel utover i svangerskapet, og sov vel sjelden mer enn to til seks timer om nettene - og aldri mer enn en halvtime i strekk. Så da Daniel ble født syntes jeg det var luksus å bare amme annenhver time, og kunne sove utover formiddagen sammen den lille.

Da jeg begynte å jobbe igjen ble det verre. Da var jo Daniel konstant syk, og dermed hadde vi det gående om nettene - ikke bare mens han var syk, men også i periodene imellom. Det er ikke noe særlig å gå på jobb dag etter dag når man føler at det er luksus hvis man har sovet i seks timer en natt. Men så overlever man jo det også!

Etterhvert som jeg nå har vært mamma en stund, kan jeg ikke skjønne at jeg noen gang har tenkt at jeg trengte ti timer med søvn for å føle meg uthvilt! Jeg tror neppe at jeg kommer til å føle det igjen når barna blir større heller. Nå har jeg funnet ut at så lenge jeg får ca seks timer med søvn, så har jeg det fint. Men hvis det blir lengre perioder med mindre enn seks timer hver natt, så kjenner jeg at lyset brenner i begge ender. Da går det ikke lenge før man føler seg uvel i hele kroppen, og nesten begynner å lure på om man holder på å bli smågal.

Derfor har jeg funnet ut at når man er småbarnsmor, så kan man dessverre ikke være med på alt man har lyst til. Av og til må man bare kjenne litt på kroppen, og tenke at det viktigste er å prioritere litt hvile. I dag var nemlig en sånn dag, hvor jeg avlyste det jeg egentlig hadde planlagt (det skjer ikke ofte, men etter at lillesøster kom til verden har jeg nok gjort det noen ganger). Etter en periode med alt for lite søvn følte jeg ikke for å sette begge barna i bilen og dra til Oslo for å være hele dagen.

Og nå lurer du sikkert på hvorfor i all verden jeg sitter oppe enda og blogger!? Hihi, det lurer jeg også på.. Men da jeg la lillesøster i kveld tok jeg meg like godt en liten lur, så da følte jeg med plutselig opplagt til å sitte oppe litt allikevel. At man aldri lærer ;)

Er dere flinke til å få nok søvn som småbarnsforeldre?


Bildene tok jeg av en liten frøken som var på besøk her i forrige uke. Hun sov så godt i sinkbaljen, så vi fikk masse herlige bilder :)

2 kommentarer:

marita | ellemelle sa...

Nydelige bilder!! :) Etter at eg vart mamma har søvn virkelig blitt nedprioritert, og eg elska egentlig å sove. Men samtidig trenge eg litt egentid på kvelden etter at guttane er lagt, leiligheta er rydda og alt som skal gjøres er gjort. Minstegutten min har eit fantastisk godt sovehjerte, så når storebroren ikkje er heime tar vi begge igjen den tapte søvnen ;)

★ Heidi ★ sa...

Jeg er altfor daarlig paa aa legge meg ned naar jeg kan. Men maa innrömme at jeg har blitt hakket bedre naa ettersom jeg virkelig MAA ha kreftene til hverdagen med 3.
I gaar da jeg tok nen tur paa senteret kjente jeg meg virkelig uvel. Fölte jeg hadde problemer bare med aa uttrykke meg korrekt og sjanglet omtrent rundt der med vognen. Enda godt jeg hadde vognen aa stötte meg til;)
Jeg behöver vanligvis 8 t for aa föle meg vel og har egentlig sovet godt disse aarene med barn.
Naa har jeg ca 2 oppvaakninger pr natt og det blir en jaekla mye kaffe utover dagen...! Naa med soyamelk;)