fredag 13. april 2012

Om blogging


Nå er det faktisk snart tre år siden jeg begynte å blogge. Jeg hadde knapt lest en eneste blogg før da jeg opprettet min egen mammablogg, for at familien i nord skulle få følge hverdagen vår. Daniel var da omtrent like gammel som lillesøster er nå. Lite visste jeg da at bloggen skulle bli en så stor del av hverdagen min.

Det er fortsatt sånn at jeg synes det er litt flaut når bloggen blir dratt opp i visse sammenhenger. Hvis jeg treffer nye folk, og noen nevner at "Mona, hun blogger hun!". Så må jeg liksom begynne å forklare at "eh ja, jeg har en sånn mammablogg...". Men jeg føler faktisk at det er litt mindre fordommer mot dette med mammablogging nå enn hva det var for tre år siden, selv om det fortsatt er mye skepsis rundt omkring.

Det er mye jeg liker ved dette bloggfenomenet. For det første, så er det utrolig gøy å kunne lese tilbake om ferier vi har vært på og ting vi har gjort. Og om jeg f.eks. lurer på når Daniel gjorde forskjellige fremskritt, så er det bare å klikke inn på "utvikling Daniel" og lese seg bakover - det meste har jeg nemlig passet på å dokumentere her.
Jeg kan selvfølgelig irritere meg grønn over dårlig språk og rettskriving og de dårlige bildene jeg la ut i starten, men sånn er det. Det betyr jo bare at jeg forhåpentligvis har blitt flinkere til å skrive underveis (selv om det garantert ikke er fritt for skrive- og kommafeil nå heller), og det er ihvertfall ingen tvil om at bildene mine har blitt av en helt annen kvalitet.

Jeg har også oppdaget veldig mange andre fine blogger underveis, og får så utrolig mye inspirasjon rundt på de forskjellige bloggene. Jeg skulle nesten ønske jeg hadde tid til å lese mange flere blogger, men jeg sitter nok litt for mye på nett som det er ;)

Noe annet jeg synes er veldig hyggelig er å få tilbakemeldinger på ting man skriver eller bilder man tar. Jeg er nok ikke alltid like flink til å skrive svar og vise at jeg setter pris på kommentarer som kommer, men det er klart jeg setter pris på det! Det hadde jo vært utrolig kjedelig å skrive dersom man aldri fikk tilbakemeldinger på noe.. Så tusen takk til alle som tar seg tid til å legge igjen noen ord!
Jeg prøver å legge igjen noen ord rundt på andre blogger jeg også, men det er ikke alltid tiden strekker til. Og av og til får jeg dårlig samvittighet når det kommer nye følgere til, og jeg ikke følger deres blogg tilbake, eller for at noen er flink og legge igjen hilsen hos meg ofte, mens jeg ikke er like flink til å legge igjen spor tilbake. Er det flere som kjenner seg igjen i det kanskje?


Jeg har igrunn aldri vært sånn kjempeinteressert i interiør, og er nok heller ikke blant de flinkeste når det kommer til sånne ting. Men igjennom bloggingen får man så mye fin inspirasjon at man har lyst til å prøve ut både det ene og det andre hos seg selv også. Hihi, så her i huset finner man nok mer enn en ting som kommer fra en av de utallige fine interiørbloggene; blant annet disse fine norgesglassene som det ikke finnes grenser for hva man kan bruke til ;)

Ja, så hovedpoenget med dette innlegget var igrunn bare å si noe om hvorfor jeg setter pris på med å holde på med dette. Det blir jo som en liten hobby, som inspirerer videre til andre hobbyting også.
Så gjenstår det bare å se hvor lenge jeg holder det gående. Jeg tenker jo litt på dette med at barna blir endre, og tenker litt på om jeg skal gå over til å ha en lukket blogg dersom jeg fortsatt holder på med dette når barna kommer i skolealder. Men det trenger jeg heldigvis ikke å bestemme meg for nå!

Hva synes du om dette med blogging?

7 kommentarer:

Pia sa...

Jeg kunne vel skrevet akkurat det samme som deg her (bortsett fra det med norgesglassene...). God helg:)

Florisa sa...

Jeg liker å kunne ta vare på minnene for min egen del, man glemmer jo så fort! Vi også bruker norgesglass til så mangt, elsker dem!

Størstepia sa...

Jeg er veldig enig i det du skriver Mona!!
Både om det å få dårlig samvittighet for at man ikke rekker innom de som er flinke til å kommentere hos en selv, om at man er flau hvis noen nevner at man blogger, at man har lært mye gjennom blogging og blitt mer bevisst på bildene og foto man legger ut!
Det med å gjøre bloggen privat får man heller ta stilling til etterhvert, det kan jo hende barna syns det er stas å bli blogget om også!?,;)
Håper du får en flott helg!
Klem fra størstepia

Karin sa...

Kjenner meg igjen i det du skriver selv om blogging ikke har vært aktuelt for meg mer enn ett år snart. Jeg har vært aktiv på internett siden 2005 med diverse nettsider, så jeg kjenner meg igjen med det å bli gjenkjent og få oppmerksomhet for det. Det er gøy med blogging, men ser også at det er utfordrende. Jeg syns det å skape innhold til hjemmesider er enklere enn det å skape ett nytt innlegg hver dag som kan handle om hva som helst.

Jeg syns du er en flink blogger, og både innholdet og bildene dine er interessante. :)

Nina sa...

Jeg blir også litt flau når bloggen min blir nevnt,hihi:)
Men jeg tror jeg har blitt flinkere til å skrive og formulere meg på de 2,5 åra jeg har skrevet blogg.
Jeg er så glad jeg har bloggen,evige minner!!!

Fru Føreland sa...

Kjenner meg så altfor godt igjen i det meste av det du skriver, sånn er det tydeligvis for mange av oss;) Men du har iallfall 3 år på baken å slå i bordet med, føler jo det kan hjelpe litt når temaet blogging kommer opp i sosiale settinger... blir jo litt småflau, men heldigvis får man så og si bare postive tilbakemeldinger:)
Takk for at du ble med på give awayen min, det setter jeg stor pris på:D

Ha en finfin lørdagskveld!

Pernille Ulrikke sa...

Fint innlegg, som jeg tror mange kan kjenne seg igjen i. Jeg elsker å bla bakover i arkivet. Lese om Ebbas utvikling, svangerskapet og tiden før ebba er jeg veldig glad for å ha så detaljert:-) Små ting som man egentlig har glemt blir man fort påminnet. :-)

Jeg blir også litt flau når noen tar det opp, men som oftest er det hyggelig tilbakemeldinger så jeg blir også veldig stolt! Og får ett ekstra pågangsdriv. Og det er fint!

Fin mandag til deg :)