Ja, det lurer jeg på.. Her i huset har vi satt stor pris på at Daniel har vært ganske flink til å leke med seg selv. Fra han var liten har lan ligget i legegrinda hvis vi f.eks har gjort husarbeid. Vi har aldri latt han skrike i grinda, men å klage litt innimellom har vi syntes har vært greit. Så lenge han ikke har sittet der lenge selvsagt.
Nå om dagen merker vi virkelig at vi har en 1 åring i huset (det er sant, det er akkurat som en bryter ble slått på den dagen han fylte 1 år). Tidligere har jeg igrunn ikke syntes at det har vært slitsomt å være mamma, i dag kan jeg dessverre ikke påstå det samme. Daniel kjeder seg utrolig fort hvis vi er hjemme, og henger i bena våre hvis vi skal prøve å få gjort noe i huset. Hvis han får oppmerksomheten vår derimot, er han glad og fornøyd. Det er bare det at mor synes at det blir litt mye å holde show hele dagen... Man MÅ jo få gjort litt annet i løpet av en dag også, dessuten er det jo fint om barna kan være bittelitt selvstendige.
Derfor dette spørsmålet til dere andre foreldre, hvor mye leker dere med barna i løpet av dagen?? Er det vi som er sløve foreldre, siden vi ikke vil gi han vår fulle oppmerksomhet hele dagen lang?
Jeg slenger ved et bilde fra i går. Her har Daniel lekt et par minutter alene på rommet, og er glad og fornøyd da han kommer ut i stuen igjen :)
Shoppingvagn – ett miljövänligt och multifunktionellt val!
for én uke siden
8 kommentarer:
Jeg tror det er viktig at barn laerer seg aa leke alene, at de ikke totalt bortskjemte med vaart selskap. Som du sier saa har vi jo mye annet aa gjöre ogsaa enn aa leke hele dagen. Jeg tror ogsaa det er viktig at barn kan faa ta del i den daglige rutinen. Naar det skal ryddes kan de faa vaere med paa det og da er man jo sammen. Naar man skal handle kan de vaere med etc. Marcus hjelper mye til med husvask hos oss. Han er glad i det og tror det er fordi vi har latt han vaere med paa det fra han var liten.
Adrià krever MYE oppmerksomhet om dagen da han er en liten rakkar. Han gjör nesten bare rampestreker om dagen og jeg kan ikke la han vaere alene! Leker er ikke interessant alltid, men heller planter, cd'er etc. Ellers er vi en god del paa farten, mye ute og leker i parker. Jeg er av den typen som liker aa leke. Paa den maaten blir man jo veldig godt kjent med sitt barn og faar "matet" det med de verdier som er viktig for den enkelte. Jeg tror ogsaa tid til lesing er utrolig viktig. Jeg forsöker saa godt jeg kan aa fremelske fantasi hos mine barn. Syns det er saa fantastisk. Saa mye fantasilek og bÖker er mitt tips til dere:)
Uff, dette ble rotete... sorry. Haaper du fikk noe ut av det.
KLEM!
Jeg tror vi gjør oss selv og barna en bjørnetjeneste hvis vi skal underholde dem hele tida. Jeg tror de blir mindre selvstendige på den måten. Selvsagt skal de få oppmerksomhet i form av lek, lesing, kos osv, men jeg mener det er viktig å la dem eksperimentere på egen hånd også.
Jeg er veldig enig med marenkargrethe og tror at en balanse mellom å bli underholdt/lekt med og må leke selv (evt. lære å kjede seg litt og) er bra. Her i huset merker vi veldig fordelen ved å ha tvillinger om dagen. Sett bort i fra når de sloss om samme leke, dytter eller biter hverandre, så underholder de hverandre, krabber etter hverandre, utforsker sammen, ja i det hele tatt storkoser seg i hverandres selskap. Og når storesøster er med på leken, kan de tre holde på veldig lenge sammen. Så mitt beste råd er i grunn å skaffe gutten en bror/søster så fort som mulig. Og gjerne to i slengen. ;-)
Og ikke minst men viktigere enn leken: masse kos og klem, DET er det viktigste av alt:)
Fikk vite hos helsesøster at det er mange barn i denne alderen som rett og slett ikke vet hvordan de skal leke og underholde seg selv, og det er da foreldre må trå til..
Gutten min på 15mnd har ikke vært spesielt flink til og leke for seg selv, det har blitt naturlig og alltid ta del i leken sammen med han til en viss grad. Noen ganger er det bare å sette han i gang, men hele tiden være oppmerksom på han, er jeg ikke det stopper leken som oftest opp.
Han er med i husarbeidet, "hjelper" til på sin måte, funnet en slags rytme på det. Samme med matlagingen, han er smakesjef så blir middagen iallefall ferdig.
pc, tv, telefon, strikking og lesing må vente til han er lagt her. Helt greit for min del, men vet mange mødre ikke vil gi slipp på det. For meg er det beste måten for gutten min, da han er blid som ei sol hele dagen, og jeg slipper suttringa som gjør meg i dårlig humør :P
Du finner sikkert en fin løsning som passer dere :)
Det første jeg tenkte var det samme som Elisabeth nevner, nemlig søsken. Jeg merker innmari stor forskjell på om Nora er hjemme eller ikke. Spesielt nå som Nora har vært hjemme i mange dager blir Mali litt rådløs når hun er alene. Nora kjører jo som oftest igang leken. Nei Mona, nå er det bare å legge den forrige graviditeten bak seg og satse på en ny, hehe:)
Så vil det hjelpe når han kommer i barnehagen. Jeg pleier ofte å sette igang lek, så trekke meg litt tilbake. Å sitte på rumpa er ikke aktuelt, men at jeg gjør husarbeid er ok. Kanskje like greit, hehe. Men du, er det mulig han er litt frustrert fordi han ikke går enda? Jeg husker at det hjalp veldig på Nora. Da hadde hun plutselig noe annet å bryne seg på. Så gjelder det å ha en sosial plan hver dag, de trenger å leke sammen med andre barn etterhvert. Da passer jo det bra at dere kommer hit på besøk;)
Takk for svar :) Det høres ut som de fleste tenker som oss. Vi ble plutselig bare litt bekymret for om vi kanskje leker litt for lite med gutten vår.
Mens han tidligere har vært fornøyd med å leke med seg selv leeenge av gangen, gidder han ikke mer enn fem minutter nå. Da vil han mye heller henge i bena på mamma eller pappa. Det er supert å ha han med på å støvsuge, tømme oppvaskmaskinen eller henge opp klær. Men f.eks vaskebøtta kan man jo bare glemme å ta frem, og matlaging er også håpløst.
Vi er jo flinke til å ha avtaler på dagtid også,sånn at han kan treffe andre folk og leke med andre barn. Men jeg har funnet ut at jeg ikke kan ha avtaler hver dag lenger. Det orker jeg ikke..
Vi får krysse fingrene for at det blir bedre når han begynner å gå. Og så er det jo bare tre mnd til han begynner i barnehage (forhåpentligvis) da ;)
EMilie er fortsatt veldig flink til å leke selv, men det er kanskje fordi hun får tilfredsstillt "leke sammen" i barnehagen. Hun liker veldig godt å rydde ut og inn av legokassen, trille rundt med Brio-vognen, se seg i speilet (leeenge) og å pusle med puslespill... det som derimot begynner å bli kjedelig er å se Drømmehagen eller Teletubbies... har vel blitt lei, sånn som oss voksne :)
Legg inn en kommentar