Barn og instrumenter

Det er ingen tvil om at Daniel (som de fleste andre barn) er glad i instrumenter. Jeg skjønner jo hva som er greia; barn eelsker jo alt som lager lyd og som bråker.

I dag har vi vært på besøk hos tante Silja og onkel Harald. Daniel satt lenge sammen med sin kusine, Ellen og spilte piano. Vi får se hvor lenge interessen varer ;)

Jeg spilte selv piano da jeg var barn. Daniel sin mormor hadde en stor drøm om at jeg skulle bli flink til å spille, så hun insisterte på at det var en god ide. Jeg må bare innrømme at jeg hatet det som pesten, og at det verste jeg visste var å øve.

En gang fikk jeg allikevel dilla på å spille på et par sanger. Det var da Annie musikalen var poppis i landet. Jeg lærte meg to av sangene utenat, og spilte de om og om, og om og om (og om og om) igjen. En dag spurte Daniel sin mormor om jeg ikke skulle prøve meg på en annen sang. Siden den dagen har jeg ikke rørt pianoet... Daniel sin mormor har siden hatt dårlig samvittighet for at hun ødela en stor pianokarriere, ved å be meg om å spille en annen sang.

Pianoet står fortsatt hjemme hos Daniel sin mormor og morfar, og nå har min kjære sagt at vi gjerne vil ha det. Når vi en gang i tiden får oss hus/rekkehus, så skal det få plass i stua. Da kan jo Daniel få lære seg å spille hvis han skulle være ivrig. Kanskje mormor får en stor pianospiller i familien allikevel??

Da vi var i Australia, på besøk hos Marie og familien, fikk Daniel låne en såkalt maracca. Det må sies å være en av de mest populære lekene han har hatt, så jeg tror at vi må sette den opp på ønskelista til ettårsdagen.