Da er vi vel fremme hos bestemor i Vadsø. Turen i går gikk veldig fint. Flyet gikk kl 20 fra Gardermoen, og vi skulle til både Tromsø og Alta før vi endelig skulle til Vadsø.. Mor tenkte at Daniel sikkert kom til å sovne raskt på flyet og sove hele veien oppover. Men det var visst en liten kar som ville det annerledes.
For det første, så satt karius eller baktus seg foran oss (en gutt i tidlig 20-årene som hadde skikkelig bustehår). Daniel elsker hår, alt av hår vil han dra i. Det er nesten så det er en refleks i hendene hans når han er så nærme at han kan få tak i håret. Jeg kunne se det lyste i øynene hans, og det rykket i hendene etter å få dra i dette fine håret foran oss. Det var nesten så mor hadde lyst til å holde han nærme nok, så han kunne få utløp for sine fantasier, men fornuften sa noe annet ;)
Ved siden av mor satt en tysk kvinne i 60-årene som Daniel sjarmerte i senk. Hun ble så ivrig at hun pratet i vei på tysk til oss, så pappaen og mammaen til Daniel måtte pusse støvet av tyskkunnskapene sine. Det var noe pinlig da damen spurte om vi hadde lært tysk på skolen, og mammaen til Daniel svarte "ja... eh.. bitte". Jeg skulle altså si "ja.. litt.." Men husket ikke hva litt var, derfor endte jeg altså med å si "ja.. vær så snill.." Jeg forstod feilen med det samme, og følte meg noe flau, heldigvis kom det "aber, wir sprechen sehr schlecht" fra pappaen til Daniel.
To ganger fikk vi Daniel til å sovne på den første flyturen. Den første gangen ble det litt bråk akkurat i det han sovnet, så våknet han selvfølgelig igjen. Andre gangen rakk mor akkurat å smile og nikke til far som i "nå sover han, yes!!" før det plinget høyt i høyttaleren og kapteinen kunne melde om at vi startet innflygningen til Tromsø. Da var Daniel selvsagt lys våken igjen.
Flyet gikk videre til Alta, og et minutt før vi var på bakken, var det en liten kar som sov sin dypeste søvn. Heldigvis sov han videre da mor plasserte han i bæresjalet, men han våknet igjen mens vi ventet på neste fly.
På det siste flyet gjentok mor prosedyren fra i sommer, med å skalle hodet til Daniel i hattehylla. Dette var lite populært hos en overtrøtt liten kar, men heldigvis ikke noe en pupp ikke kunne ordne opp i. Daniel sovnet igjen, og fikk en god halvtime til på øyet før han våknet da han ble plassert i bilen til bestemor. Mamme hadde noe dårlig samvittighet da han måtte tas opp enda en gang mens han sov, da vi var vel fremme hos bestemor.
Og her i gården kan vi ihvertfall si at det bare er tull at barna ikke sover lenger når de blir lagt senere, for Daniel sov nesten til kl 10.30 i dag. Han sov riktignok ikke i sengen før kl 03 i natt da. Og selv om det ble lite søvn på turen, og vi landet det siste flyet litt etter kl 01.30 på natten, så var han i godt humør nesten hele veien.
Ved godt mot, på Gardermoen.
Vi har landet i Alta, og Daniel sover søtt
Vi er fortsatt i Alta, og Daniel sover godt i meitaien
For det første, så satt karius eller baktus seg foran oss (en gutt i tidlig 20-årene som hadde skikkelig bustehår). Daniel elsker hår, alt av hår vil han dra i. Det er nesten så det er en refleks i hendene hans når han er så nærme at han kan få tak i håret. Jeg kunne se det lyste i øynene hans, og det rykket i hendene etter å få dra i dette fine håret foran oss. Det var nesten så mor hadde lyst til å holde han nærme nok, så han kunne få utløp for sine fantasier, men fornuften sa noe annet ;)
Ved siden av mor satt en tysk kvinne i 60-årene som Daniel sjarmerte i senk. Hun ble så ivrig at hun pratet i vei på tysk til oss, så pappaen og mammaen til Daniel måtte pusse støvet av tyskkunnskapene sine. Det var noe pinlig da damen spurte om vi hadde lært tysk på skolen, og mammaen til Daniel svarte "ja... eh.. bitte". Jeg skulle altså si "ja.. litt.." Men husket ikke hva litt var, derfor endte jeg altså med å si "ja.. vær så snill.." Jeg forstod feilen med det samme, og følte meg noe flau, heldigvis kom det "aber, wir sprechen sehr schlecht" fra pappaen til Daniel.
To ganger fikk vi Daniel til å sovne på den første flyturen. Den første gangen ble det litt bråk akkurat i det han sovnet, så våknet han selvfølgelig igjen. Andre gangen rakk mor akkurat å smile og nikke til far som i "nå sover han, yes!!" før det plinget høyt i høyttaleren og kapteinen kunne melde om at vi startet innflygningen til Tromsø. Da var Daniel selvsagt lys våken igjen.
Flyet gikk videre til Alta, og et minutt før vi var på bakken, var det en liten kar som sov sin dypeste søvn. Heldigvis sov han videre da mor plasserte han i bæresjalet, men han våknet igjen mens vi ventet på neste fly.
På det siste flyet gjentok mor prosedyren fra i sommer, med å skalle hodet til Daniel i hattehylla. Dette var lite populært hos en overtrøtt liten kar, men heldigvis ikke noe en pupp ikke kunne ordne opp i. Daniel sovnet igjen, og fikk en god halvtime til på øyet før han våknet da han ble plassert i bilen til bestemor. Mamme hadde noe dårlig samvittighet da han måtte tas opp enda en gang mens han sov, da vi var vel fremme hos bestemor.
Og her i gården kan vi ihvertfall si at det bare er tull at barna ikke sover lenger når de blir lagt senere, for Daniel sov nesten til kl 10.30 i dag. Han sov riktignok ikke i sengen før kl 03 i natt da. Og selv om det ble lite søvn på turen, og vi landet det siste flyet litt etter kl 01.30 på natten, så var han i godt humør nesten hele veien.
Ved godt mot, på Gardermoen.
Vi har landet i Alta, og Daniel sover søtt
Vi er fortsatt i Alta, og Daniel sover godt i meitaien
1 kommentar:
Hehe, så morsomt og levende du skriver Mona :)
Tysken min er heller ikke stødig, ikke bitte en gang ;-)
Håper dere får en kjempefin ferie, og en kjempefin jul.
God Jul.
Gi Daniel et julekyss fra kjæresten :)
Legg inn en kommentar