Karriere eller husmor?

For tiden har jeg 100% stilling som sykepleier i hjemmesykepleien, jobben er turnusbasert med dag/kveld og jobbing hver tredje helg. Jeg har valgt å ta tidskontopermisjon, så nå jobber jeg 30% stilling som prosjektleder for et prosjekt vi har gående i kommunen. Prosjektet er ferdig til sommeren, samtidig som permisjonen min er over.

Og hva da? Tilbake til 100% jobb? Vi har bestemt oss for at jeg skal gå hjemme frem til nyttår 2015/2016, og at minstesøster ikke begynner i barnehagen før da. Med å gå hjemme, så mener jeg at jeg ikke skal tilbake i fast turnus og 100% jobb. Men jeg kommer nok til å jobbe litt kveld/helg, for å få endene til å møtes.

Men innerst inne så ønsker jeg egentlig å gå enda lengre hjemme. Jeg skulle ønske at jeg kunne vært husmor på heltid mens barna er små. Jeg synes det er litt trist at vi i dagens samfunn forventes å være både karrierekvinner og husmødre på en gang. Vi skal stresse avgårde for å få barna levert i barnehagen og på skolen om morgenen, gi vårt ytterste på jobb, stresse hjem for å hente de søte små igjen, hjem og lage sunn og god middag, ha kvalitetstid med barna, rydde og vaske, kjøre til fritidsaktiviteter, hjelpe til med lekser og lese godnatteventyr for barna.
Misforstå meg rett, jeg liker å jobbe og jeg trives godt på jobb. Og jeg har også lyst på økonomisk frihet til å kunne reise på ferie og til å kjøpe ting man har lyst på (synd man ikke kan få i pose og sekk..). Men jeg tenker at tiden går så uendelig fort, og denne tiden hvor barna er små er sannsynligvis den fineste tiden i livet. Hva hvis man sitter på sykehjemmet og angrer på at man ikke jobbet mindre og heller hadde god tid til å følge opp barna??

I dagens samfunn blir man liksom uglesett om man ikke står på barrikadene for likestilling og ikke har lyst til å jobbe 100% mens barna er små. Tenk på alle husmødrene som jobbet for likestilling før i tiden! Tenk på samfunnet som trenger din arbeidskapasitet! Og ikke minst, tenk på pensjonen din!!

Nei, når vi kommer hjem fra ferien vår i mars, så skal jeg prøve å la familien leve så billig som mulig. Så kanskje, bare kanskje vi finner ut at vi klarer å vente enda litt lengre før minstemann skal begynne i barnehagen.

Hilsen husmora, som til og med har lært seg å bake knekkebrød...